Omar

Opprinnelse

Omar kommer fra arabisk ʿUmar, av roten ʿ-m-r ('å leve, blomstre, bygge'). Navnet tolkes gjerne som 'den langlivede' eller 'den blomstrende' og er nær knyttet til kalifen Umar ibn al-Khattab, en av profeten Muhammeds nærmeste følgesvenner. Til Norge er Omar kommet i nyere tid med innvandring fra arabisk- og muslimsktalende land, og er nå et veletablert innslag i navneskatten.

Betydning

'Den langlivede' eller 'den blomstrende' — av arabisk ʿUmar, av roten ʿ-m-r ('å leve, blomstre').

Kulturelle referanser

Kalifen Umar ibn al-Khattab (ca. 582–644), den andre av de fire 'rettledede kalifene' i sunni-islam, er navnets klassiske historiske skikkelse; under hans styre ble det tidlige islamske riket sterkt utvidet gjennom erobringene av Persia og store deler av Bysants. Den persiske dikteren og matematikeren Omar Khayyam (1048–1131), kjent for diktsamlingen Rubaiyat, er en annen berømt bærer. Blant norske bærere står fotballspilleren Omar Elabdellaoui (f. 1991) fra Oslo sentralt: høyreback med nær 50 A-landskamper for Norge, der han også var visekaptein, og med en klubbkarriere blant annet i greske Olympiakos, der han vant flere seriemesterskap. Navnedagen er 2. februar.

Popularitet

Omar er et veletablert guttenavn i det moderne, flerkulturelle Norge, særlig i familier med bakgrunn fra arabisk- og muslimsktalende land. Det skrives også Umar eller Omer, og den internasjonale, lett gjenkjennelige formen brukes på tvers av mange språk og kulturer. Som klassisk navn med dype historiske og religiøse røtter står det stødig blant nyfødte og oppfattes verken som utpreget tradisjonelt eller nymotens.

Beslektede navn

• Umar
• Omer
• Oumar