Jomar

Opprinnelse

Jomar er et norrønt mannsnavn sammensatt av jór ('hest') og annetleddet -marr, av norrønt mærr ('berømt, navngjeten'). Hesten var et av de mest ærede dyrene i norrøn kultur, og hesteleddet jór går igjen som førsteledd i en rekke gamle nordiske navn, blant dem Joar og det kvinnelige Jofrid. Som mange norrøne navn ble Jomar tatt opp igjen og holdt i hevd under den nasjonalromantiske navnerenessansen på 1800- og 1900-tallet. Den karakteristiske skrivemåten er typisk norsk og dialektal, og navnet hører til en navnefamilie med beslektede former som Joar, Joran og Jonar.

Betydning

'Den hestberømte' eller 'berømt for sine hester' — av norrønt jór ('hest') og mærr ('berømt, navngjeten'). Hesteleddet skal forstås som et hedrende bilde fra en kultur der hesten stod høyt i akt, ikke bokstavelig.

Kulturelle referanser

Navnets fremste bærer er kjemiingeniøren Jomar Brun (1904–1993), som fra 1934 ledet verdens første tungtvannsfabrikk ved Norsk Hydros anlegg på Vemork ved Rjukan — et anlegg han selv var med på å planlegge og bygge sammen med Leif Tronstad. Under andre verdenskrig ble han kalt til London og bidro i planleggingen av de allierte sabotasjeaksjonene mot tungtvannsproduksjonen, og fra 1951 var han professor i teknisk elektrokjemi ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Kjemikeren Jomar Thonstad (f. 1932) ble på sin side professor i uorganisk kjemi og elektrokjemi ved samme høgskole, senere NTNU, og er internasjonalt kjent for sin forskning på aluminiumselektrolyse. Jomar har navnedag 2. februar.

Popularitet

Jomar er et særpreget norrønt mannsnavn som har vært i stillferdig, men jevn bruk gjennom 1900-tallet, og er særlig forbundet med Vestlandet og bygde-Norge. Det har aldri vært noe utbredt motenavn, men har holdt seg levende blant familier som verdsetter gamle nordiske navn med hesteledd, og oppleves i dag som et tradisjonsrikt og gjenkjennelig norsk valg snarere enn et moderne motenavn.

Beslektede navn

• Joar
• Joran
• Jonar