Eilert

Opprinnelse

Eilert er en germansk-skandinavisk form av det eldre Agil-hard (Egilhard), sammensatt av agil ('(sverd)egg') og hard ('hard, tapper'). Forleddet sikter til den skarpe eggen på et sverd, etterleddet til styrke og tapperhet, slik at navnet bærer en fast, krigersk klang. Eilert kom inn i norsk navneskikk gjennom nedertysk påvirkning i senmiddelalderen og hører til samme navnefamilie som sideformen Eiler og varianten Eilart. På 1800-tallet var navnet særlig utbredt i Nordland og Troms.

Betydning

'Den med den harde sverdeggen' eller 'tapper som en sverdsegg' — av det germanske agil ('(sverd)egg') og hard ('hard, tapper').

Kulturelle referanser

Navnets fremste bærer er Eilert Sundt (1817–1875), regnet som Norges første sosiolog og en pioner i utforskningen av folkelivet; gjennom selvstendige feltundersøkelser kartla han blant annet dødelighet, ekteskap, fattigdom og levekårene blant arbeiderklassen og romanifolket, og han regnes som grunnleggeren av norsk samfunnsforskning. Eilert Falch-Lund (1875–1960) var en norsk seiler som tok OL-gull i 12-meterklassen under Sommer-OL 1912 med båten Magda IX, etter også å ha deltatt i 1908. I litteraturen er navnet kjent fra Henrik Ibsens Hedda Gabler (1890), der den begavede, men selvdestruktive historikeren Eilert Løvborg er Tesmans rival og en sentral skikkelse i dramaet. Den kraftfulle germanske roten har gitt navnet en verdig, gammeldags klang.

Popularitet

Eilert hadde sitt høydepunkt i Norge rundt år 1900 og er siden blitt klart mindre vanlig blant nyfødte. Det hører til de tradisjonsrike mannsnavnene som lever videre særlig som slekts- og bygdenavn, med en fortsatt sterk forankring i Nord-Norge. Navnedagen 18. april deles med kvinnenavnet Eilen.

Beslektede navn

• Egilhard
• Eilif
• Eilart