Eilif

Opprinnelse

Eilif er et norrønt mannsnavn fra Ei-lífr, sammensatt av ei- ('alene; den som står alene') og -leifr ('arving'). Navnet betyr dermed 'enearvingen' eller 'den som arver alene' og hører til den klassiske norrøne navneskatten, der -leifr inngår som etterledd i en rekke navn. Det er nært beslektet med sideformene Eiliv, Eilev, Eilef og Ellev, som alle går tilbake til samme norrøne grunnform. På 1800-tallet var navnet særlig utbredt i Aust-Agder, Bergen, Nordland og Finnmark.

Betydning

'Enearvingen' eller 'den som arver alene' — av norrøn ei- ('alene') og -leifr ('arving').

Kulturelle referanser

Maleren Eilif Peterssen (1852–1928) fra Kristiania er navnets fremste bærer; han var en av 1800-tallets mest allsidige norske kunstnere og slo igjennom med det store historiemaleriet «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» (1876), men er like kjent for stemningslandskap som «Sommernatt» (1886), som ble til under den såkalte Fleskum-sommeren da en krets av nyromantiske landskapsmalere samlet seg på gården Fleskum i Bærum, og for sine portretter av kongelige og kulturpersonligheter. Skuespilleren Eilif Armand (1921–1993) fra Bergen hadde et bredt repertoar ved Den Nationale Scene og Nationaltheatret, fra Shakespeare og Holberg til moderne ensembleteater, og var far til skuespillerne Frøydis, Merete og Gisken Armand. Den karakteristiske kombinasjonen av 'alene' og 'arving' gir navnet en verdig, gammelnorsk klang.

Popularitet

Eilif hadde sin høydefase i første halvdel av 1900-tallet og hører til de tradisjonsrike, korte norrøne mannsnavnene. Det er i dag mindre vanlig blant nyfødte, men lever videre som et bygde- og slektsnavn med dype røtter. Navnedagen 24. oktober deles med kvinnenavnet Eivor.

Beslektede navn

• Eiliv
• Eivind
• Eilert