Gøran

Opprinnelse

Gøran er en variant av Georg, som til sjuende og sist går tilbake på gresk Geōrgios, av geōrgós ('jordbruker', av gē 'jord' og érgon 'arbeid'). Formen oppstod i svensk navnetradisjon og ble lånt inn i norsk på 1900-tallet. Den hører sammen med de nordiske Georg-avleggerne Jøran, Ørjan og Jørgen, som alle springer ut av navnet til den tidligkristne helgenen Sankt Georg.

Betydning

'Jordbrukeren' eller 'den som dyrker jorda' — av gresk Geōrgios, variant av Georg.

Kulturelle referanser

Navnefamiliens forbilde er Sankt Georg (Jørgen), den tidligkristne martyren og dragedreperen som ble et av middelalderens mest dyrkede helgenmotiver. Navnets fremste norske bærer i moderne tid er fotballspilleren Gøran Sørloth (f. 1962), en av landets mest produktive spisser på 1980- og 90-tallet: han scoret 74 mål på 174 kamper for Rosenborg, vant fem seriegull og spilte 55 landskamper med 15 mål, blant annet under VM i 1994. Han er far til landslagsspissen Alexander Sørloth. I dag bæres navnet i Norge også av familier med bakgrunn fra Balkan, der formen Goran er svært utbredt. Navnedagen er 9. juli, som Gøran deler med de beslektede formene Jøran og Ørjan.

Popularitet

Klassisk variant som var jevnt brukt i Norge på 1900-tallet, særlig på 1960- og 70-tallet. Etter en mer stillferdig periode bæres Gøran i dag dels av menn født i etterkrigstiårene, dels innenfor familier med røtter på Balkan, der formen Goran er vanlig. Den jordnære, internasjonale klangen og den klare koblingen til Georg-navnet gir det en bred, gjenkjennelig identitet på tvers av miljøer.

Beslektede navn

• Göran
• Goran
• Georg