Laura

Opprinnelse

Laura kommer fra latin laurus ('laurbær'), opprinnelig en feminin form til mannsnavnet Laurentius og dermed nært beslektet med Lars og Laurits. Laurbærkransen var i antikken og middelalderen et symbol på seier og dikterisk ære, og navnet bar denne klangen med seg. Det ble for alvor kjent gjennom den italienske dikteren Francesco Petrarca (1304–1374), som viet store deler av diktsamlingen Canzoniere til en kvinne ved navn Laura. Navnet kom inn i nordisk navneskikk gjennom europeisk dannelse og litteratur og hører til samme laurbær-familie som Laurentius, Laurits og den franske formen Laure.

Betydning

'Laurbær' eller 'den laurbærkronede' — av latin laurus, feminin form til Laurentius.

Kulturelle referanser

Petrarcas Laura, kvinnen han etter eget utsagn forelsket seg i i 1327 og diktet om resten av livet, er navnets klassiske litterære skikkelse og ble selve sinnbildet på den uoppnåelige musen i renessansens kjærlighetsdiktning. Navnets fremste norske bærer er skuespilleren Laura Gundersen (1832–1898), født i Bergen, regnet som den første innfødte norske tragedienne. Hun var knyttet til Christiania Theater fra debuten i 1850, var den første som spilte på norsk ved teatret og har derfor fått tilnavnet «det norske teaterets mor»; blant rollene hennes var Svanhild i urpremieren på Henrik Ibsens «Kjærlighedens komedie» (1873). Laura har navnedag 15. januar.

Popularitet

Laura er en gammel klassiker som lenge ble oppfattet som et noe gammelmodig navn, men som har opplevd en kraftig renessanse i Norge på 2000- og 2010-tallet, i takt med den brede moten for eldre, klangfulle jentenavn med latinsk rot. Navnet regnes i dag som en moderne klassiker og ligger jevnt høyt på listene over populære jentenavn.

Beslektede navn

• Lara
• Lauri
• Laure