Laurits

Opprinnelse

Laurits er en dansk-norsk variant av Laurentius, fra latin Laurentius — egentlig 'mannen fra Laurentum', en gammel by sør for Roma som var kjent for sine laurbærlunder. Formen oppstod ved sammentrekning av det lange helgennavnet og kom inn i norsk navneskikk i seinmiddelalderen, i kjølvannet av dyrkingen av den hellige Laurentius. Navnet skrives i Norge både Laurits og Lauritz — to skrivemåter av samme navn — og hører til den vidt forgreinede familien sammen med Lars, Lasse, Laurentius og Lauri.

Betydning

'Mannen fra Laurentum', i utvidet tyding 'den laurbærkronede' — en dansk-norsk variant av Laurentius.

Kulturelle referanser

Navnets klassiske helgen er den hellige Laurentius (død 258), en romersk diakon som etter legenden ble brent til døde på en glødende rist. Blant kjente norske bærere — som oftest med skrivemåten Lauritz — er skiløperen Lauritz Bergendahl (1887–1965), kalt «skikongen», som vant Holmenkollrennene hele ti ganger, flere enn noen annen, og fikk Holmenkollmedaljen i 1910. Maleren Lauritz Haaland (1855–1938) fra Kvitsøy er en annen bærer, en av Norges mest kjente marinemalere, kjent for nøyaktige skildringer av båter og fiskeredskap fra sitt eget kystmiljø. Til forskjell fra grunnformen Lars, som feires på larsok 10. august, har Laurits egen navnedag 15. januar.

Popularitet

Laurits var lite brukt i Norge gjennom store deler av 1900-tallet, men har fått en tydelig renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre eldre, klassiske guttenavn med dansk-norsk klang. Navnet oppfattes i dag som et tradisjonsrikt, men friskt valg, og forkortes gjerne til Lars eller Lauri.

Beslektede navn

• Lars
• Laurentius
• Lasse