Lykke

Opprinnelse

Lykke er et nordisk ord-navn, dannet direkte av substantivet lykke ('hell, lykke'), som går tilbake på norrønt lukka ('tilfeldighet, hell, gunst'). Navnet oppstod som fornavn i dansk navneskikk og ble derfra lånt inn i norsk i moderne tid. En annen forklaring fører navnet til en kjæleform av det germanske Liut- ('folk'), men den umiddelbare betydningen 'lykke' er den som bæres fram i dagligtale. Navnet skrives også Lycke.

Betydning

'Lykke, hell' — av det nordiske ordet lykke, til norrønt lukka; etter en annen tolkning av germansk Liut- ('folk').

Kulturelle referanser

Lykke hører til en liten gruppe nordiske ord-navn med utpreget positiv betydning, sammen med navn som Solveig, Sol og det nyere Glede. Forestillingen om lykken som en lunefull, omskiftelig makt har dype røtter: i romersk og europeisk tradisjon ble hellet gjerne personifisert, slik som lykkegudinnen Fortuna med sitt hjul som hever og feller mennesker. Som fornavn bærer Lykke denne lyse, livsbekreftende klangen og velges ofte av foreldre som ønsker et navn med en åpenbar og god mening. Navnet er fortsatt nytt nok i Norge til at det mangler kjente historiske bærere. Lykke har navnedag 15. januar.

Popularitet

Lykke er et utpreget moderne navn i Norge, med en tydelig oppgang fra 2000- og 2010-tallet i takt med en bred mote for korte, positivt klingende jentenavn. Den milde, optimistiske betydningen gjør at navnet oppfattes som et friskt og samtidig valg snarere enn et arvet tradisjonsnavn, og det er fortsatt forholdsvis sjeldent.

Beslektede navn

• Lykka
• Sælle
• Glede