Magnar

Opprinnelse

Magnar er et nyere norsk mannsnavn, dannet på 1800-tallet av førsteleddet magn ('makt, styrke', kjent fra navn som Magnus og Magnhild) og endelsen -ar, som er vanlig i mannsnavn av norrønt opphav (jf. Gunnar, Einar, Ragnar).

Betydning

'Mektig kriger' eller 'krigeren av kraft' — av norrøn magn og arr.

Kulturelle referanser

Som mange norske mannsnavn med Magn- som første ledd har Magnar en kraftfull, klassisk klang. Den karakteristiske kombinasjonen av makt og krigerterminologi formidler både fysisk styrke og kampkraft. I Norge er navnet bevart blant familier med tradisjonsbevissthet, særlig i bygde-Norge, og forekommer ofte i kombinasjon med slektsnavn med dype røtter. Bæres av menn i alle generasjoner.

Popularitet

Klassisk norsk mannsnavn som hadde sin høyeste popularitet på 1930-tallet og som har holdt seg jevnt brukt siden.

Beslektede navn

• Magne
• Magnus
• Magni