Magnhild

Opprinnelse

Magnhild forklares oftest som et germansk kvinnenavn med opphav i gammelhøytysk Magin-hild, der forleddet betyr 'makt, kraft' og etterleddet 'kamp, strid'. Det er likevel mulig at navnet har nordisk opphav, sammensatt av norrønt magn ('makt, styrke') og hildr ('kamp'); begge forklaringene fører til samme grunntyding. Navnet fikk en ny oppblomstring under den nordiske navnerenessansen sist på 1800-tallet, med en topp i årene rundt 1910, og hører til samme makt-navnefamilie som mannsnavnet Magnus og kvinneformen Magny.

Betydning

'Mektig i kamp' eller 'den stridbare med kraft' — av forleddet magn/magin ('makt, styrke') og etterleddet hild(r) ('kamp, strid'); grunntydingen er sikker selv om opphavsspråket er omdiskutert.

Kulturelle referanser

To av navnets fremste norske bærere kommer fra hver sin tid. Magnhild Haalke (1885–1984) fra Vikna debuterte som 50-åring med romanen «Allis sønn» (1935) og ble raskt regnet blant landets ledende forfattere; hun skildret bygde-Norge i mellomkrigstiden og fikk Doblougprisen i 1980. Magnhild Meltveit Kleppa (f. 1948) fra Hjelmeland er en markant Senterparti-politiker som var sosialminister i Bondevik I-regjeringen (1997–2000), siden kommunal- og regionalminister og samferdselsminister, og fylkesmann i Rogaland 2013–2019. Etterleddet -hild peker mot Hild, en av valkyriene i norrøn mytologi. Bjørnstjerne Bjørnson ga dessuten fortellingen sin fra 1877 nettopp tittelen «Magnhild». Magnhild har navnedag 29. mai.

Popularitet

Magnhild fikk en tydelig oppgang under den nordiske navnerenessansen mot slutten av 1800-tallet, med en topp i årene rundt 1910. Senere har bruken avtatt klart, og det gis sjelden til nyfødte i dag; navnet bæres derfor oftest av eldre kvinner, særlig i bygde-Norge, der det fortsatt har en kraftfull, tradisjonsrik klang.

Beslektede navn

• Magnar
• Magnhild
• Magny