Marta

Opprinnelse

Marta kommer fra arameisk Mārtā ('frue, herskerinne'), den feminine formen av mar ('herre'). Navnet bæres i Det nye testamentet av Marta fra Betania, søster til Maria og Lasarus, og kom til Norge med kristendommen i middelalderen. Det har vært i bruk i norsk navnetradisjon i flere hundre år, ofte side om side med den avstumpede formen Marte og den latinske skrivemåten Martha. Marta har navnedag 17. oktober i den norske kalenderen.

Betydning

'Frue' eller 'herskerinne' — av arameisk Mārtā, den feminine formen av mar ('herre'). Betydningen er entydig og lite omstridt.

Kulturelle referanser

Den bibelske bakgrunnen er Marta fra Betania, søsteren som ifølge Lukasevangeliet var travelt opptatt med å tjene mens søsteren Maria satt ved Jesu føtter (Luk 10); navnet hennes er i kristen tradisjon blitt et bilde på den arbeidsomme, praktisk anlagte kvinnen. Blant nålevende norske bærere er sakprosaforfatteren og feministen Marta Breen (f. 1976 i Oslo) den mest profilerte; hun debuterte med Piker, vin og sang (2006) om kvinner i norsk pop og rock, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med tegneserieboken Kvinner i kamp (2018), laget sammen med illustratøren Jenny Jordahl og oversatt til en lang rekke språk. Marta forekommer ofte sammen med et mellomnavn og deler navnedag 17. oktober med den beslektede formen Marte.

Popularitet

Marta har vært en av de mest klassiske jentenavnene i Norge og var meget populær gjennom store deler av 1900-tallet, særlig i etterkrigstiden. Den jordnære, bibelske klangen har holdt navnet jevnt i bruk, og det har fått fornyet oppmerksomhet på 2000-tallet sammen med andre eldre, klassiske jentenavn. I dag oppfattes Marta som et stødig, tradisjonsrikt norsk kvinnenavn.

Beslektede navn

• Marte
• Märta
• Martha