Oline

Opprinnelse

Oline er en feminin avledning av mannsnavnet Ole, den nordiske kortformen av Olav, som går tilbake til norrønt Áleifr/Óláfr, sammensatt av anu ('ane, forfar') og leifr ('arving, etterkommer'). Den karakteristiske endingen -ine er en skandinavisk feminin avledning som var svært produktiv på 1800-tallet, da en lang rekke kvinnenavn ble dannet av tradisjonelle mannsnavn på denne måten.

Betydning

'Forfedrenes etterkommer' — feminin avledning av Ole og Olav, av norrønt anu og leifr.

Kulturelle referanser

Oline er kjent fra norsk litteratur gjennom Knut Hamsuns roman Markens grøde (1917), der Oline er en av nabokvinnene i nybyggermiljøet — en sladrende, listig og fargerik bygdeskikkelse som står som motstykke til hovedpersonen Isaks tause arbeidsomhet. Hamsun ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920, i stor grad nettopp for denne romanen, noe som har gitt skikkelsen Oline en varig plass i den norske kulturarven. Som mange feminine former av tradisjonelle norske mannsnavn hører Oline til en stor navnefamilie sammen med Olava og Olina, og var særlig utbredt i bygde-Norge på 1800- og tidlig 1900-tall. Navnedagen er 3. august, delt med Oliver og Olve.

Popularitet

Oline var et jevnt brukt kvinnenavn på 1800- og tidlig 1900-tall, men ble sjeldnere utover etterkrigstiden. Navnet føyer seg inn i en lang rekke norske -ine-navn, som Karoline, Josefine og Nikoline, og har sammen med disse fått en viss fornyet interesse på 2000-tallet, i takt med moten for klassiske, gammeldagse jentenavn som lenge hadde ligget i dvale.

Beslektede navn

• Olava
• Olina
• Olga