René

Opprinnelse

René kommer fra fransk René, av latin renatus ('gjenfødt, født på ny'), perfektum partisipp av renasci ('å bli født på ny'). Bak betydningen ligger den kristne tanken om dåpen som en ny fødsel. Den franske formen brukes for menn (René), mens kvinneformen er Renée, og navnet hører sammen med den latinske grunnformen Renatus og den germansk-skandinaviske Renate. Til Norge kom René i moderne tid gjennom fransk og engelsk-amerikansk påvirkning. Navnedagen er 8. juni.

Betydning

'Gjenfødt' eller 'født på ny' — fransk form av det latinske Renatus, til perfektum partisipp renatus ('gjenfødt').

Kulturelle referanser

Navnets mest kjente bærer er den franske filosofen og matematikeren René Descartes (1596–1650), regnet som den moderne filosofiens grunnlegger og opphavsmann til setningen «Cogito, ergo sum» («Jeg tenker, altså er jeg»). En annen internasjonalt kjent bærer er den belgiske surrealisten René Magritte (1898–1967), kjent for gåtefulle bilder som «Dette er ikke en pipe». Navnet er nært beslektet med kvinneformen Renée og med Renate og Renatus, som alle springer ut av det samme latinske gjenfødelses-navnet. I Norge har René hele tiden vært et sjeldent navn og bæres oftere som mellomnavn (for eksempel Tor René) enn som fornavn. Navnedagen 8. juni deles med formene Rene og Renate.

Popularitet

René har aldri vært blant de vanlige norske guttenavnene; mellom 1900 og 2017 hadde bare rundt hundre norske menn René som eneste eller første fornavn, og de fleste bærer det som annet fornavn. Navnet fikk en viss oppmerksomhet på 1980- og 90-tallet i en bølge av internasjonalt klingende navn, og forbindes med en fransk, forfinet klang. Den karakteristiske aksenten over e-en skiller skriftformen René fra den enklere norske stavemåten Rene.

Beslektede navn

• Renee
• Renatus
• Rene