Runar

Opprinnelse

Runar er et forholdsvis ungt mannsnavn, dannet omkring 1910 av forleddet Run- — kjent fra Rune, til norrønt rún ('rune; hemmelig, fortrolig kunnskap') — og den vanlige endelsen -ar i mannsnavn. I motsetning til de gamle toleddede norrøne navnene er Runar altså ikke belagt i sagatiden, men hører til en liten gruppe nordiske mannsnavn som først ble tatt i bruk på 1900-tallet og som fikk toppfasen sin rundt år 2000, ved siden av navn som Ask, Gard, Storm og Trym. Navnet bærer likevel klangen av den norrøne navnearven gjennom Run-leddet.

Betydning

'Den med runene' eller 'rune-' — av forleddet Run- (til norrønt rún, 'rune; hemmelig kunnskap') og den vanlige mannsnavnsendelsen -ar.

Kulturelle referanser

Blant navnets fremste norske bærere er fotballspilleren Runar Berg (født 1970), den teknisk sterke midtbanespilleren som er en av de store profilene i Bodø/Glimts historie; han scoret 65 mål på 346 eliteseriekamper, ble kåret til årets spiller av VG i 1993 og vant cupgullet samme år. En annen kjent bærer er friidrettsutøveren Runar Steinstad (født 1967), som tok bronse i spydkast i klassen F42 under Paralympics i London i 2012 og dessuten har flere VM-medaljer i samme øvelse. Navnet inngår i en familie navn med samme Run-rot — det mannlige Rune og det kvinnelige Runa — og navnedagen 2. juni deles nettopp med disse to formene.

Popularitet

Runar skiller seg fra mange klassiske guttenavn ved at det fikk sin store oppgang sent: navnet var lite brukt i første halvdel av 1900-tallet, men steg jevnt og nådde toppfasen sin rundt år 2000. Det bæres i dag av flere tusen norske menn og holder seg fortsatt jevnt brukt blant nyfødte, med en frisk, kraftfull klang som forener det moderne med den gamle norrøne navnearven.

Beslektede navn

• Rune
• Runa
• Runolfr