Rune

Opprinnelse

Rune er et norrønt mannsnavn som går tilbake på rún, et ord med betydningen 'rune; hemmelighet, fortrolig kunnskap'. Runene var det eldste skriftsystemet i Norden og resten av den germanske verden, i bruk fra omkring 200-tallet e.Kr.; det eldste runealfabetet, den eldre futhark, hadde 24 tegn, og skrifttegnene hadde ved siden av den praktiske funksjonen også magiske og rituelle konnotasjoner. Som mannsnavn hører Rune til den norrøne navnearven, men det slo først for alvor gjennom som vanlig navn på 1900-tallet, da interessen for norrøne navn vokste.

Betydning

'Rune' eller 'hemmelighet' — av norrønt rún, opphavlig knyttet til den fortrolige, nesten magiske kunnskapen runetegnene bar.

Kulturelle referanser

Blant navnets fremste norske bærere er fotballspilleren Rune Bratseth (født 1961), forsvarsspilleren fra Trondheim som med Werder Bremen i 1992 ble den første nordmannen til å vinne en europeisk klubbturnering; han var lagkaptein for Norge under VM i 1994 og er senere kåret til en av landets beste spillere gjennom tidene. Politikeren Rune Gerhardsen (1946–2021), byrådsleder i Oslo 1992–1997 og sønn av statsminister Einar Gerhardsen, er en annen kjent bærer, og dansebandartisten Rune Rudberg fra Trøgstad har gjort navnet folkekjært gjennom populærmusikken. Navnet inngår i en familie norrøne navn med samme rot — det kvinnelige Runa og det utvidede Runar — og navnedagen 2. juni deles med nettopp disse to formene.

Popularitet

Rune var et av de aller mest brukte norske guttenavnene i etterkrigstiden, særlig på 1950-, 60- og 70-tallet, og bæres i dag av svært mange voksne menn. Blant nyfødte er navnet nå mindre vanlig, men den korte, kraftfulle énstavelsesformen og den mystiske klangen holder det levende.

Beslektede navn

• Runar
• Runa
• Rúni