Runa

Opprinnelse

Runa (også skrevet Rúna) er et norrønt kvinnenavn, kortform av eldre navn med etterleddet -rún, til norrønt rún ('rune; hemmelig, fortrolig kunnskap'), som Sigrún og Guðrún. Det regnes også som hunkjønnsformen av mannsnavnet Rune og hører til en familie nordiske navn med samme Run-rot, sammen med Rune og det nyere Runar. Som mange norrøne navn fikk Runa fornyet liv under navnerenessansen på 1900-tallet og igjen i nyere tid. Navnedagen 2. juni deles med Rune og Runar.

Betydning

'Rune' eller 'hemmelig kunnskap', av norrønt rún; navnet er en kortform av navn på -rún og regnes som hunkjønnsformen av Rune.

Kulturelle referanser

Runene var det eldste skriftsystemet i Norden, i bruk fra omkring 200-tallet e.Kr., og tegnene hadde ved siden av den praktiske funksjonen også magiske og rituelle konnotasjoner, en bakgrunn som gir navnet en mystisk klang. Blant navnets norske bærere er kunstneren Runa Førde (1933–2017) fra Oslo, maler, grafiker og illustratør som ble særlig kjent for å illustrere barne- og lærebøker, og hvis arbeider ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. En yngre bærer er fotballspilleren Runa Vikestad (født 1984) fra Finnsnes, midtbane- og forsvarsspiller med 15 A-landskamper for Norge og med i troppen til både EM i 2009 og VM i 2011. Navnet inngår i samme familie som Rune og Runar, og navnedagen 2. juni deles med disse to formene.

Popularitet

Runa var lenge et nokså sjeldent navn i Norge, men fikk en tydelig renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre korte, vokalrike norrøne jentenavn som Vilde, Maja og Saga. Den korte, klangfulle formen og den mystiske rune-betydningen passer godt med moderne forkjærlighet for navn med klassisk nordisk rot, og navnet gis i dag jevnt til nyfødte jenter.

Beslektede navn

• Rune
• Runar
• Rúna