Runa

Opprinnelse

Runa (også skrevet Rúna) er et norrønt kvinnenavn, kortform av eldre navn med etterleddet -rún, til norrønt rún ('rune; hemmelig, fortrolig kunnskap') — som Sigrún og Guðrún. Det regnes også som hunkjønnsformen av mannsnavnet Rune og hører til en familie nordiske navn med samme Run-rot, sammen med Rune og det nyere Runar. Som mange norrøne navn fikk Runa fornyet liv under navnerenessansen på 1900-tallet og igjen i nyere tid. Navnedagen 2. juni deles med Rune og Runar.

Betydning

'Rune' eller 'hemmelig kunnskap' — av norrønt rún; navnet er en kortform av navn på -rún og regnes som hunkjønnsformen av Rune.

Kulturelle referanser

Runene var det eldste skriftsystemet i Norden, i bruk fra omkring 200-tallet e.Kr., og tegnene hadde ved siden av den praktiske funksjonen også magiske og rituelle konnotasjoner — en bakgrunn som gir navnet en mystisk klang. Blant navnets norske bærere er kunstneren Runa Førde (1933–2017) fra Oslo, maler, grafiker og illustratør som ble særlig kjent for å illustrere barne- og lærebøker, og hvis arbeider ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. En yngre bærer er fotballspilleren Runa Vikestad (født 1984) fra Finnsnes, midtbane- og forsvarsspiller med 15 A-landskamper for Norge og med i troppen til både EM i 2009 og VM i 2011. Navnet inngår i samme familie som Rune og Runar, og navnedagen 2. juni deles med disse to formene.

Popularitet

Runa var lenge et nokså sjeldent navn i Norge, men fikk en tydelig renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre korte, vokalrike norrøne jentenavn som Vilde, Maja og Saga. Den korte, klangfulle formen og den mystiske rune-betydningen passer godt med moderne forkjærlighet for navn med klassisk nordisk rot, og navnet gis i dag jevnt til nyfødte jenter.

Beslektede navn

• Rune
• Runar
• Rúna