Sol

Opprinnelse

Sol er etter Store norske leksikon i utgangspunktet en kortform av navn på Sol-, som Solveig, Solfrid og Solbjørg. Mange foreldre har likevel hatt sola i tankene når de har gitt datteren navnet, og formen faller sammen med det skandinaviske ordet for sol, av norrønt sól. I norrøn mytologi er Sól dessuten navnet på selve sol-gudinnen. Den korte, lyse ene-stavelsesformen står i samme navnefamilie som de lengre Sol-navnene. Navnedagen 30. juni deles med Solbjørg og Solgunn.

Betydning

'Sol' — formen faller sammen med norrønt sól, men er etter SNL først og fremst en kortform av navn på Sol- (som Solveig).

Kulturelle referanser

I norrøn mytologi er Sól sol-gudinnen, datter av Mundilfœre og søster til måneguden Måne. Hun kjører over himmelen i en vogn trukket av to hester, jaget av ulven Skoll, som etter myten skal sluke henne ved Ragnarok. Ifølge fortellingen ga Mundilfœre barna sine navnene Sol og Måne fordi de var så fagre, noe gudene straffet ved å sette dem til å styre himmellegemenes vogner. Denne mytologiske bakgrunnen gir navnet en lys, naturpreget klang. Som selvstendig jentenavn er Sol mest brukt i nyere tid, gjerne av foreldre som søker korte, naturnære navn, men det har lange røtter som kjælenavn og ledd i de mange Sol-navnene som har vært vanlige i norsk navnetradisjon.

Popularitet

Sol har lenge vært vanligst som kortform og kjælenavn for de lengre Sol-navnene, men har som selvstendig navn fått en mild renessanse i nyere tid, i takt med interessen for korte, vokalrike og naturpregede jentenavn. Det gis i moderat omfang til nyfødte og oppfattes som et lyst, tidløst navn med dype røtter i både ordforrådet og den norrøne mytologien.

Beslektede navn

• Sól
• Solveig
• Solfrid