Botolvsok

Munken Botolf og klosteret i England

Botolvsok, også kalt botolvsmesse eller botsok, markeres 17. juni til minne om den angelsaksiske munken og abbeden Botolv. Han var benediktiner og grunnla etter tradisjonen et kloster rundt midten av 600-tallet. Klosteret lå på Icanho, som trolig er dagens Iken i Suffolk, på jord han fikk av kongen i Øst-Anglia. Byggingen skal ha tatt til i 654, og Botolv døde omkring år 680. Lite er kjent om livet hans utover dette. At helgenen også ble dyrket i Norge, ser vi blant annet av et alterfrontale fra 1200-tallet i Årdal kirke, som i dag er i Bergen Museum. Slik knytter en klostergrunnlegger fra tidlig middelalder seg til en fast dato i den norske merkedagskalenderen.

Helligdag etter Frostatingsloven

Botolvsmesse hadde en sterk stilling i norsk kirkeliv. Etter Frostatingslagen skulle dagen feires som helligdag på linje med en vanlig søndag, noe som vitner om de nære båndene mellom den engelske og den norske kirken i middelalderen. Helligdagspreget holdt seg lenge enkelte steder, også etter at den katolske helgendyrkingen ellers var på vei ut. Så sent som i 1850 ble botolvsmesse fortsatt regnet som full helligdag i Valle. At en helgendag overlevde så lenge som arbeidsfri dag, sier noe om hvor godt den var festet i folks årsrytme. For bøndene var slike faste helligdager også praktiske holdepunkter midt i den travleste delen av sommerhalvåret, da arbeidet på gården snart skulle ta seg kraftig opp.

Dagen lagtingene møttes

Botolvsok var ikke bare en kirkelig dag, men også en viktig dato i styringen av landet. Magnus Lagabøtes landslov, som tok til å gjelde fra 1274, fastsatte at lagtingene skulle åpne nettopp denne dagen. Lagtingene var de regionale tingforsamlingene der lov ble vedtatt og tvister avgjort, og Frostatinget ble holdt 17. juni hvert år. At samlingene var lagt til botolvsmesse, gjorde dagen til et fast årlig møtepunkt for rettsliv og forvaltning gjennom store deler av middelalderen og inn i nyere tid. Slik fikk en helgendag fra tidlig middelalder en konkret rolle i det norske rettssystemet, og dagen markerte starten på en arbeidsintensiv periode både på tinget og ute på markene.

Primstavens abbedstav

På primstaven, den gamle norske kalenderstaven, var botolvsok tegnet inn på praktisk talt alle staver. Det vanlige merket var en abbedstav med krokete topp, et bilde på at Botolv var abbed for klosteret sitt. Merket varierte likevel fra stav til stav rundt om i landet. På primstaven fra Vingelen i Nord-Østerdalen er dagen tegnet med et kors med ei ekstra arm. Primstaven delte året i en sommerside og en vinterside, og merkedager som botolvsok var faste punkter folk kjente igjen uten å kunne lese skrift. Botolvsok lå på sommersiden, et stykke ut i den lyse årstida. Symbolet bandt helgenens minne sammen med en dato bøndene måtte forholde seg til hvert år, midt i den travle forsommeren da det meste av onnearbeidet sto for tur.

Rotlausvika og slåttonna

I bondesamfunnet markerte botolvsok overgangen til slåttonna, den travle tida da graset skulle slås og høyet berges. Rundt denne dagen het det at jorda var god å arbeide med. Det var en utbredt forestilling at man burde luke og rykke opp røtter nettopp nå, fordi røttene satt løst og var lette å dra opp. I Hedmark ble uka rundt botolvsok derfor kalt rotlausvika. Dagen ble også brukt til å spå avlingen: rug som var sådd før botolvsmesse, skulle etter folketrua kunne skjæres før olsok i slutten av juli. Slike merkedager ga bøndene et felles tidsskjema for våronn, luking og slått, der hver dato bar med seg råd om hva som burde være unnagjort til hvilken tid.

Navnet Botolf

Helgenen lever videre i det norske mannsnavnet Botolf. Navnet går tilbake til det norrøne Bót-olfr, satt sammen av et ledd som betyr betring og ordet for ulv. Som fornavn er Botolf i dag uvanlig. I perioden 1900–2017 var det bare rundt femti norskfødte menn som hadde Botolf som eneste eller første fornavn. På 1800-tallet var navnet klart mest brukt i Sogn og Fjordane, der det hadde et tydelig regionalt feste, mens det var langt sjeldnere i resten av landet. Selv om navnet er uvanlig i dag, holder det minnet om den angelsaksiske klosterstifteren i hevd, på samme måte som merkedagen 17. juni gjør det i kalenderen. Slik lever helgenen videre både i navneskikken og i den gamle merkedagstradisjonen, lenge etter at den katolske helgendyrkingen tok slutt.

Når faller dagen

Fast dato: alltid 17. juni, uavhengig av ukedag. Botolvsok er ingen offentlig fridag eller flaggdag i dag, men en gammel kirkelig merkedag som er tegnet inn på praktisk talt alle norske primstaver.

Relaterte dager

• Sankthansaften
• Larsok
• Sommermål