Sommermål

Hva sommermål er

Sommermål er den gamle norske merkedagen 14. april, regnet som den første dagen i sommerhalvåret. Navnet viser til at dette var «målet» der sommeren tok til i den gamle todelingen av året i et sommerhalvår og et vinterhalvår. Dagen er også kjent under navnene sommerdag, sommernatt og sommermålsdag, og i enkelte bygder, som Rendalen, ble den kalt sommarmål.

I det gamle bondesamfunnet var dette en av de viktigste merkedagene i året. Den markerte at vinteren var over og at arbeidsåret gikk inn i den lyse, travle halvdelen. Sommermål er ikke en offentlig fri- eller helligdag i dag, men en folkelig merkedag med røtter i en førkristen vårfest, og den lever videre i primstavtradisjonen og i museenes formidling av gammel tidsregning.

Sommersida på primstaven

Primstaven var en evigvarende kalenderstav som ble brukt i flere hundre år, og et kjennetegn ved den er nettopp todelingen i en sommerside og en vinterside. Primstaven ble snudd til sommersiden 14. april og til vintersiden 14. oktober. Sommermål var dermed den aller første dagen på sommersida.

Dagen ble på primstaven gjerne tegnet med et tre med løv eller en løvkvist, et bilde på at naturen våknet til liv etter vinteren. Vinterdagen 14. oktober ble til sammenligning ofte merket med en vott eller en hanske, et tegn på at kulda kom og at en trengte varme klær. Staven hadde ingen dagnavn og kunne brukes om igjen år etter år; den delte først og fremst opp arbeidsåret etter de to halvårene.

Fløttardag og ferdadag

Sommermål var også fløttardag, eller flyttedag. Dette var dagen da tjenestefolk kunne avslutte tjenesten på én gård og flytte til en annen. Sammen med høstens flyttedag rundt 14. oktober var dette de faste tidspunktene da tjenere kunne skifte arbeidsgiver, og dagen ble derfor også kalt ferdadag, av å ferdes eller dra av sted.

Ordningen med faste flyttedager om våren og høsten festet seg i samfunnet og har satt spor helt fram til moderne tid, blant annet i regler om når leieforhold og overtakelse kan skje. For tjenestefolket var sommermål en praktisk vendepunktsdag: kontrakter løp ut, eiendeler ble pakket, og mange var bokstavelig talt på vandring mellom gårder denne dagen om våren.

Vær og varsler på sommermål

Som mange merkedager var sommermål en viktig værvarslingsdag, og folk leste vårens og sommerens utsikter ut fra hvordan dagen artet seg. Et utbredt varsel sa at slik været var på sommerdagen, slik ville det holde seg i tre uker framover; i Verdal regnet en med så mye som sju uker.

I Gudbrandsdalen mente folk at været denne dagen varslet hvordan innhøstingen ville bli til høsten. Klarvær lovet godt og rikt år, mens frost og snø varslet en kald og dårlig vår. Et eget varsel sa at falt det snø på sommerdag, skulle det komme snø sju ganger til utover våren, og frost på sommernatt varslet frostnetter også senere på sommeren.

Sommergraut og gamle skikker

Sommermål ble feiret med mat og hvile. Mange steder kokte en rømmegraut til dagen, og den ble da kalt sommergraut. På Østlandet var nettopp sommergrauten en kjent skikk knyttet til dagen, mens andre landsdeler markerte den på sine egne måter.

I deler av Vestlandet og i Valdres ble sommermål holdt som en arbeidsfri dag, mens den andre steder ble regnet som en halvhelg da en tok det litt mer med ro enn til vanlig. Slik var dagen både en praktisk overgang i arbeidsåret og en anledning til å hilse sommerhalvåret velkommen med god mat og litt fri, etter en lang vinter med knappe matforråd.

Sommermål i merkedagsrekka

Sommermål åpnet en tett rekke av vårlige merkedager på primstaven. Like etter fulgte Magnusmesse 16. april, til minne om Orknøyjarlen Magnus Erlendsson, som enkelte steder ble kalt «tredje sommerdag» fordi den lå tre dager ut i sommerhalvåret. Senere i måneden kom Markusmesse 25. april, knyttet til våronn og såing.

På denne måten var sommermål startpunktet for den delen av året da gårdsarbeidet skjøt fart. Når primstaven var snudd, ventet pløying, såing, husdyr som skulle på beite og etter hvert slått og innhøsting. Sommerdagen 14. april markerte selve skillet: vinterhalvåret var talt, og det travle, lyse halvåret kunne begynne.

Når faller dagen

Fast dato 14. april hvert år, uavhengig av ukedag. Sommermål regnes som den første dagen i sommerhalvåret på primstaven og er en gammel folkelig merkedag, ikke en offentlig fri- eller helligdag.

Relaterte dager

• Korsmesse om høsten
• Kyndelsmesse
• Mikkelsmesse
• Vaffeldagen