Mikkelsmesse
Mikkelsmesse 29. september er erkeengelen Mikaels dag og høstens store merkedag, da innhøstingen skulle være i hus og gjeld og avtaler gjort opp.
Erkeengelens dag 29. september
Mikkelsmesse faller 29. september og er oppkalt etter erkeengelen Mikael. I kristen tradisjon er Mikael den fremste av englene, han som veier menneskesjelenes gode og onde gjerninger i livet på jorden og leder de døde mot paradis. Dagen var en av de store helligdagene i middelalderens Norge, og den ble holdt høytidelig over hele landet.
Ved helligdagsreduksjonen i 1770 ble mikkelsmesse strøket som offisiell helligdag, men dagen levde videre som folkelig merkedag og halvhelg lenge etterpå. At Mikael sto sterkt i landet, vises i kirkebyggingen: av de 28 kirkene som er viet ham i Norge, ligger 20 i Oslofjordområdet og på det sentrale Østlandet. Mange av dem var gravkirker, knyttet til Mikaels rolle som den som følger de dødes sjeler videre.
Høstens store oppgjørsdag
Mikkelsmesse var høstens store merkedag og en av årets aller viktigste i bondesamfunnet. Datoen markerte en frist: til mikkelsmesse skulle sauene være hentet ned fra fjellet, og buskap og all avling skulle være kommet i hus før kulda satte inn. Når innhøstingen var unnagjort, kunne folk gjøre opp status for året som var gått.
Dagen var derfor en viktig avtaledag og gjerne en oppgjørsdag for gjeld, skatter og avgifter. Tjenestefolk kunne ha mikkelsmesse som flyttedag, da gamle tjenesteavtaler ble avsluttet og nye inngått. Slik ble 29. september et fast veiskille i arbeidsåret, der sommerhalvårets arbeid ble gjort opp og forberedelsene til vinteren tok til. Mange steder ble dagen feiret som en høstfest når avlingen var berget.
Mikael på primstaven
På primstaven, den gamle norske kalenderstaven, var mikkelsmesse nesten alltid merket av. Det vanligste tegnet var en skålvekt eller en lur. Vekten viste til troen på at Mikael skulle veie menneskenes gode og onde gjerninger på dommens dag, mens luren var hornet han brukte for å kalle på sjelene som skulle veies.
Andre staver tegnet dagen med engelvinger eller et kors, symboler som også pekte mot Mikael som engel og sjeleleder. Disse enkle dagmerkene gjorde at folk kunne kjenne igjen mikkelsmesse på staven uten å kunne lese, i en tid da trykte almanakker ennå ikke var allemannseie og primstaven hang til daglig bruk i mange hjem.
Værtegn rundt mikkelsmesse
Som de fleste merkedagene var mikkelsmesse også en varslingsdag for været som skulle komme. Et utbredt tegn var at hvis det frøs første natta etter mikkelsmesse, ville vinteren bli kald. Frost og rim i dagene rundt dagen ble lagt nøye merke til og tolket som varsel om kulde lenger fram på året.
I enkelte bygder ble mikkelsmesse koblet til gaukmesse om våren: like mange rimnetter før mikkelsmesse skulle gi like mange frostnetter etter gaukmesse. Kvelden før, mikkelsmesseaften 28. september, var omgitt av en viss uro i folketroen, og dyra skulle være under tak. I Verdal mente folk at synene man fikk denne natta, kunne varsle ulykker i året som kom. Slike varsler ga bøndene faste holdepunkter for vinteren i en tid lenge før værmeldinger fantes.
Mikkelsmesse i kirken i dag
Etter å ha vært ute av kirkekalenderen siden 1770, ble mikkelsmesse i 1999 igjen tatt inn blant kirkeårets dager i Den norske kirke. Dagen markeres 29. september eller på søndagen som faller nærmest datoen, ofte sammen med høsttakkefest. Mange menigheter legger til aktiviteter for barn og unge, slik at dagen blir en markering for hele lokalsamfunnet og ikke bare en kirkelig minnedag. Kirken har en egen bønn for dagen, der menigheten ber om kraft til å stride troens gode strid og en gang få ta del i englenes lovsang.
Mikkelsmesse løftes også fram av museer som vil vise fram gammel høsttradisjon. Slottsfjellsmuseet er blant dem som feirer mikkelsmesse med egen høstmarkering, der merkedagen brukes som inngang til å fortelle om primstav, innhøsting og folketro. Slik holdes en av de eldste norske merkedagene levende også i vår tid.
Når faller dagen
Fast dato 29. september hvert år. I Den norske kirke markeres mikkelsmesse 29. september eller på søndagen som faller nærmest datoen. Dagen er en folkelig og kirkelig merkedag, ikke en offentlig fri- eller flaggdag i Norge.
Relaterte dager
Ofte stilte spørsmål
- Når er mikkelsmesse?
- Mikkelsmesse er 29. september hvert år. I Den norske kirke markeres dagen 29. september eller på søndagen som faller nærmest datoen. Det er en folkelig og kirkelig merkedag, ikke en offentlig fri- eller flaggdag.
- Hvem var Mikael som dagen er oppkalt etter?
- Mikael er erkeengelen som i kristen tradisjon regnes som den fremste av englene. Han skulle veie menneskenes gode og onde gjerninger på dommens dag og lede de dødes sjeler mot paradis. Mikkelsmesse er hans festdag.
- Hvorfor var mikkelsmesse en så viktig merkedag?
- Mikkelsmesse var høstens store merkedag og en frist i bondeåret: sauene skulle være nede fra fjellet og all avling i hus. Dagen var også en oppgjørsdag for gjeld og avgifter og en vanlig flyttedag for tjenestefolk.
- Hvordan ble mikkelsmesse merket på primstaven?
- Mikkelsmesse ble vanligvis tegnet med en skålvekt eller en lur. Vekten viste til at Mikael skulle veie sjelene på dommens dag, mens luren var hornet han brukte for å kalle dem fram. Noen staver brukte også engelvinger eller kors.
- Markeres mikkelsmesse fortsatt i dag?
- Ja. Den norske kirke tok mikkelsmesse inn igjen i kirkeåret i 1999, og dagen feires ofte sammen med høsttakkefest og aktiviteter for barn. Museer som Slottsfjellsmuseet markerer også dagen med høsttradisjon og primstav.
Kilder
- mikkelsmesse – Store norske leksikon
- Merkedager september – Musea i Nord-Østerdalen
- Mikkelsmesse – Den norske kirke
- Vi feirer Mikkelsmesse – Slottsfjellsmuseet
Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.