Tjuendedagen

Den siste juledagen

Tjuendedagen faller 13. januar og er den tjuende dagen i jula regnet fra første juledag 25. desember. I norsk folketradisjon ble dette regnet som den aller siste juledagen, for dem som ikke alt hadde avsluttet høytiden på trettendedagen 6. januar. Dagen bar flere navn. Den ble kalt Knutsdag etter helgenen Knut, avfaredag fordi julegjestene skulle dra hjem, og gamle nyttårsdag. Et folkelig navn på dagen var også julevippen, et bilde på at jula nå tippet over og var slutt.

På denne dagen skulle siste rest av julebaksten og juleølet være fortært, og hverdagen tok til igjen. Tjuendedagen var med andre ord det endelige punktumet for jula, et tydelig skille mellom høytid og arbeidshverdag som var godt innarbeidet over store deler av landet. Hvor lang jula var, kunne variere fra bygd til bygd, men senest på tjuendedagen var den definitivt over.

Tjugandedags-Knut jagar jula ut

Det mest kjente uttrykket knyttet til dagen er «Tjugandedags-Knut jagar jula ut». Bak navnet ligger helgenskikkelsen Knut, som i den norske folkekalenderen var en fast markering i januar. Opphavet er Knut Lavard, en hertug som ble drept av sin fetter 7. januar 1131 og senere helgenkåret av paven. Minnedagen hans lå opprinnelig på dødsdagen 7. januar.

Rundt år 1700 ble Knutsmessen på Østlandet flyttet til 13. januar, og dermed festet uttrykket seg om at det var Knut som jaget jula ut nettopp denne dagen. I enkelte bygder het det at «Knut med spydet jaga jula ut», et bilde på at høytiden ble drevet bort med makt når den tjuende juledagen var omme.

Gamle nyttårsdag og kalenderskiftet

At tjuendedagen også ble kalt gamle nyttårsdag, henger sammen med en forskyvning i kalenderen. I 1700 gikk Norge over fra den julianske til den gregorianske kalenderen, og datoene ble dyttet tolv dager fram. På samme måte som trettendedagen 6. januar ble kjent som «gamle juledag», ble tjuendedagen oppfattet som det gamle nyttåret.

Mange syntes at det offisielle nyåret nå kom tolv dager for tidlig, og holdt fast ved den gamle regningen et stykke inn på 1700-tallet. Slik ble 13. januar et minne om hvordan tidsregningen en gang hadde vært, og det forklarer hvorfor dagen kunne markere både slutten på jula og et slags etterslepende nyttår.

Å jage jula ut

Selve handlingen med å jage jula ut var konkret. Fra flere deler av landet er det fortalt at jula ble feid ut med sopelimer. Barna i huset hadde det moro med å koste og rote i alle rom for liksom å drive jula på dør, og det ble gjerne sagt at «nå kom Knut og jaga jula ut».

Om kvelden ble jula danset ut, og folk koste seg med den siste julematen og det siste juleølet. Navnet avfaredag peker på det samme: nå skulle gjestene reise hjem til sine daglige gjøremål, og verten fulgte dem gjerne et stykke på vei. Alt som hørte jula til skulle ryddes bort, og pynten ble tatt ned før kvelden var omme, slik at huset stod klart til den vanlige arbeidsuka.

Merket på primstaven

På primstaven, den gamle norske kalenderstaven, var tjuendedagen som regel merket av, men symbolene varierte fra stav til stav. Noen steder var dagen tegnet med en klokke, et bilde på at jula nå ble ringt ut, og det het seg at «tjuendedag Knut ringer jula ut». Andre primstaver hadde et liggende drikkehorn, et tegn på at juleølet var oppbrukt. Tre og kors forekom også som enkle dagmerker, og noen steder ble selve bruddet i tidsregningen tegnet som en halvbue ved staven.

Dagen var dessuten en varslingsdag for vinteren. I enkelte bygder mente folk at været på tjuendedagen ville holde seg i tretten uker framover. Slike merkedager ga bøndene faste holdepunkter gjennom året i en tid da trykte almanakker ennå ikke var allemannseie, og primstaven hang derfor til daglig bruk i mange hjem.

Når faller dagen

Fast dato 13. januar hvert år, uavhengig av ukedag. Tjuendedagen er en folkelig merkedag og siste juledag, ikke en offentlig fri- eller flaggdag i Norge.

Relaterte dager

• Kyndelsmesse
• Sankthansaften
• Vaffeldagen