Korsmesse om høsten

To korsmesser i merkeåret

Det norske merkeåret hadde to korsmesser. Korsmesse om våren falt 3. mai, mens korsmesse om høsten falt 14. september. Tilnavnene «om våren» og «om høsten» skilte de to dagene fra hverandre, for begge var knyttet til Jesu kors.

Vårdagen var festen for korsets gjenfinnelse, knyttet til fortellingen om at Helena, mor til keiser Konstantin, skal ha funnet korset på 300-tallet. Høstdagen var festen for korsets opphøyelse. De to messene delte arbeidsåret omtrent i to: våronna lå an mot korsmesse om våren, og høstonna skulle være unnagjort til korsmesse om høsten. Slik ble 14. september et fast holdepunkt mot slutten av vekstsesongen, en dag bonden kunne regne fram og tilbake fra når gårdsarbeidet skulle planlegges.

De to dagene speilet også hverandre i arbeidet. Til korsmesse om våren skulle gjerdene være ferdige og grindene lukket, så beitedyra ikke kom inn på innmarka, og flere steder regnet man dagen som den første sådagen i lavlandet. Til korsmesse om høsten ble de samme grindene tatt bort igjen, fordi avlinga var berget og innmarka ikke lenger trengte vern.

Festen for korsets opphøyelse

Korsmesse om høsten markerte at Jesu kors etter tradisjonen ble gjenerobret fra perserne i 628 og reist på nytt på Golgata året etter. Derav navnet korsets opphøyelse.

Begge korsmessene ble feiret med høy festgrad i den kirkelige liturgien, og etter Frostatingsloven var de helligdager med arbeidshvile på linje med en søndag. Selve ordet messe viser til den katolske messen som ble holdt til ære for dagen. Dagen var altså ikke bare en praktisk merkedag i jordbruket, men en kirkefest med eget innhold. I dag er ikke korsmesse en offisiell helligdag, men dagen levde lenge videre i folketradisjonen som et tidsmerke for høsten.

Korset på primstaven

Begge korsmessene er tegnet inn på praktisk talt alle norske primstaver. Primstavmerket er naturlig nok et kors, slik det blant annet er på primstaven fra Vingelen. Noen steder ble dagen i stedet merket med en trefot.

Primstaven var den evigvarende kalenderstaven bøndene brukte før trykte almanakker ble vanlige. Sommerhalvåret og vinterhalvåret hadde hver sin side, og merkedagene var skåret inn som små symboler langs kanten. At korsmessene fikk plass på staven, forteller at de var blant dagene folk faktisk trengte å holde styr på i året. Korssymbolet gjorde dem lette å kjenne igjen for en som ikke kunne lese. Mange primstaver er bevart på museer og i private samlinger, og korsmessene er blant de merkedagene som går igjen fra stav til stav.

Da høstonna skulle være i hus

For gårdsdrifta var korsmesse om høsten først og fremst en frist. Ved korsmesse skulle alt høstarbeidet være unnagjort, og kornet skulle være i hus. Grindene ble tatt bort når innmarka ikke lenger trengte å vernes mot beitedyr.

Flere steder regnet man 14. september som siste bufardag, den siste dagen for å flytte buskapen ned fra setrene og sommerbeitet i utmarka til vinterfjøset hjemme på gården. Dagen samlet dermed mye av det praktiske høstarbeidet på ett tidspunkt: avlinga skulle være berget, dyra hjem, og innmark og utmark stilt om fra sommer- til vinterbruk. Den som lå etter med onna ved korsmesse, lå etter med vinterforberedelsene, og tidlig høstregn eller frost kunne ramme den avlinga som ennå sto ute.

Værmerke og velsignelse

Som de fleste merkedagene bar korsmesse om høsten på værvarsling. Var det godt vær på dagen, skulle høsten bli god, het et av varslene. Slike merker knyttet den enkelte dagen til forventninger om resten av sesongen og ga bonden en huskeregel å feste til kalenderen. Et tilsvarende vårvarsel sa at snø på korsmesse om våren lovet et godt år.

Korsmesse hadde også en kirkelig side i jordbruket: presten kunne velsigne den innhøsta avlinga på denne dagen, slik åker og eng var blitt velsignet om våren i gangdagene før Kristi himmelfartsdag. Høstens store merkedag i Norge var mikkelsmesse 29. september, men korsmesse to uker tidligere var signalet om at selve innhøstinga nærmet seg slutten.

Når faller dagen

Fast dato 14. september hvert år. Dagen kalles korsmesse om høsten for å skille den fra korsmesse om våren 3. mai.

Relaterte dager

• Mikkelsmesse
• Mortensmesse
• Kyndelsmesse