Mortensmesse

Hva mortensmesse er

Mortensmesse er en gammel norsk merkedag som faller på 11. november. Dagen er oppkalt etter biskop Martin av Tours, og 11. november er datoen for begravelsen hans. På norske primstaver var dette en av de faste merkedagene om høsten, og den markerte tradisjonelt overgangen til vinterhalvåret.

I dag er mortensmesse verken offentlig fri- eller helligdag i Norge, men navnet lever videre. Dagen forbindes særlig med tradisjonen rundt mortensgåsen og med en rekke folkelige skikker og værvarsler. Store norske leksikon fører mortensmesse opp blant de kristne merkedagene som satte sitt preg på den norske almanakken gjennom århundrer.

Hvem Martin av Tours var

Martin av Tours levde på 300-tallet. Han vokste opp i Italia, gjorde tjeneste som soldat i den romerske hæren og ble senere kristen. Etter en tid som prest i Poitiers ble han biskop av Tours i 372. Han døde 25 år senere, i 397, og ble en av de mest dyrkede helgenene i middelalderens Europa.

Den mest kjente fortellingen om Martin handler om kappen hans. Ifølge legenden møtte han en frysende tigger en vinterdag og delte kappen sin i to med sverdet, slik at tiggeren fikk den ene halvdelen. Det latinske ordet for kappestykket, cappa, har gitt opphav til ordet kapell. Martin ble regnet som vernehelgen blant annet for soldater og fattige.

Legenden om gjessene og mortensgåsen

Symbolet som først forbindes med mortensmesse, er gåsen. Legenden forteller at Martin av beskjedenhet ikke ønsket å bli utnevnt til biskop og gjemte seg i en gåseflokk. Gjessene skreppet høyt og røpet ham, og dermed ble han likevel funnet og innsatt. Historien ga opphav til skikken med å spise gås, kalt mortensgås, på denne dagen.

I Norge slo gåsesteken aldri helt rot, fordi gåsehold var lite utbredt. Her ble svinestek den vanligere retten. En prest i Seljord beskrev i 1786 hvordan man slaktet grisen og spiste den som mortensmesse-stek. Gåsen forble likevel det faste bildet folk knyttet til dagen.

Mortensmesse på primstaven

Mortensmesse var merket på praktisk talt alle norske primstaver, de gamle kalenderstavene som viste året med innskårne tegn. Det vanligste merket for dagen var en bispestav, som viste til Martins embete som biskop. Andre staver brukte bildet av en gås eller en gris, knyttet til mattradisjonene.

Enkelte primstaver hadde også et soltegn ved 11. november. Det er forklart med en legende om at en ildkule skal ha vist seg over Martins hode mens han feiret messe. Merkene gjorde dagen lett gjenkjennelig på staven og minnet bonden om at en viktig høstdag var kommet.

Mortensmesse var også en værmerkedag. I folketradisjonen ble været denne dagen tolket som et varsel for vinteren som kom, og et gammelt utsagn fra Elverum knyttet vått vær på mortensmesse til en hard vinter. Slike værvarsler var en praktisk side ved merkedagene: de hjalp folk å lese årstidene før almanakker og kalendere ble allemannseie.

Helligdag etter Frostatingsloven

Martin av Tours hadde en sterk stilling i norsk middelalder. Frostatingsloven, en av de gamle landskapslovene, slo fast at festdagen hans skulle holdes hellig på samme måte som en søndag. Det var en ære som ellers stort sett var forbeholdt bibelske helgener og innenlandske helgener som Olav den hellige.

Da reformasjonen kom til Norge i 1537, ble Martin og de fleste andre helgener fjernet fra kirkens offisielle liturgi. Selve merkedagen levde likevel videre i folketradisjonen og på primstaven, og navnet mortensmesse holdt seg i bruk lenge etter at den kirkelige helligdagen var avskaffet.

Mortensmesse i dag

Mortensmesse markeres fortsatt 11. november, og kvelden før kalles gjerne mortensaften. Interessen for dagen har tatt seg opp igjen, og flere norske restauranter setter mortensgås på menyen i denne perioden. Et typisk måltid er helstekt gås med epler, svisker, rødkål og glaserte poteter.

Også gårdsutsalg og produsenter tilbyr ferdig tilberedt gås til dem som vil holde skikken i hevd hjemme. Opplysningstjenester for mat fører mortensgås opp blant årets matdager 11. november. I tillegg markeres Martin enkelte steder i kirkelig sammenheng. For mange er dagen først og fremst en anledning til et godt høstmåltid med lange historiske røtter.

Når faller dagen

Fast merkedag 11. november hvert år, uavhengig av ukedag. Kvelden før, 10. november, kalles gjerne mortensaften. Mortensmesse er ikke lenger en offentlig fri- eller helligdag i Norge.

Relaterte dager

• Mikkelsmesse
• Kyndelsmesse
• Tjuendedagen