Den internasjonale morsmålsdagen

Når og hvorfor dagen markeres

Den internasjonale morsmålsdagen faller på 21. februar og har fast dato hvert år, uavhengig av ukedag. Unesco vedtok dagen på generalkonferansen i november 1999, og den er blitt markert verden over hver 21. februar siden år 2000. FNs generalforsamling sluttet seg senere til markeringen gjennom en egen resolusjon. Formålet er å fremme språklig og kulturelt mangfold og å løfte fram betydningen av at mennesker får bruke og lære på sitt eget morsmål. Dagen er ingen offisiell fri- eller flaggdag i Norge, men en internasjonal temadag som markeres av FN-sambandet, bibliotek, barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner over hele landet. For mange handler 21. februar like mye om å synliggjøre språkene som faktisk snakkes i nærmiljøet som om å minnes den internasjonale bakgrunnen.

Studentene i Dhaka og bakgrunnen for datoen

Datoen 21. februar er ikke tilfeldig valgt. Den viser tilbake til 1952, da studenter i Dhaka demonstrerte for at bangla skulle anerkjennes som offisielt språk. Myndighetene hadde bestemt at urdu skulle være eneste offisielle språk, enda flertallet i området snakket bangla. Under demonstrasjonen åpnet politiet ild, flere studenter ble drept og over hundre såret. Hendelsen ble et symbol på kampen for retten til eget morsmål, og det var nettopp denne datoen Unesco senere valgte for å markere språklige rettigheter over hele verden. Når FN-sambandet og andre i Norge forklarer hvorfor dagen ligger akkurat 21. februar, er det denne historien de viser til. Bakgrunnen minner om at språk ikke bare er et praktisk verktøy, men også en kjerne i menneskers identitet, kultur og verdighet.

Morsmål under press i verden

Morsmålsdagen retter oppmerksomheten mot at språklig mangfold er under press. Ifølge FN-sambandet finnes det rundt 7 000 språk i verden, men minst 43 prosent av dem står i fare for å forsvinne. Bare noen få hundre språk er i praktisk bruk i skole og offentlighet, og anslagsvis 2,3 milliarder mennesker har ikke tilgang til opplæring på sitt eget morsmål. Unesco framhever at opplæring på og respekt for elevenes morsmål er avgjørende for å bevare språklig mangfold. Tanken er at barn som får lære å lese og skrive på språket de bruker hjemme, både lærer bedre og holder fast ved en viktig del av sin kulturelle bakgrunn. Når et språk dør ut, forsvinner samtidig kunnskap, fortellinger og tradisjoner som er bygd opp gjennom generasjoner. Dette globale bildet er bakteppet også for den norske markeringen.

Slik markeres dagen i Norge

I Norge er det særlig bibliotekene som har gjort 21. februar til en synlig dag. Det snakkes over 300 språk i landet, og Det flerspråklige bibliotek (DFB) ved Nasjonalbiblioteket forsyner folkebibliotekene med bøker på rundt 70 av dem. Siden 2014 har DFB tilbudt ferdige temapakker med bøker på mange språk til bibliotek som vil markere morsmålsdagen, og i løpet av disse årene er det lånt ut godt over 40 000 bøker til slike markeringer. På bibliotek rundt om i landet feires dagen med tospråklige eventyrstunder, utstillinger av bøker på mange språk, framvisning av folkedrakter og flerspråklige sangstunder. For mange barn og familier blir dette en anledning til å se sitt eget morsmål representert på hylla og i programmet. Også barnehager og skoler bruker dagen til å løfte fram språkene elevene har med seg hjemmefra.

Samisk, kvensk og de nasjonale minoritetsspråkene

For Norge handler morsmålsdagen ikke bare om innvandrerspråk, men også om landets egne språk. Norsk, norsk tegnspråk, de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes regnes alle som en viktig del av den nasjonale kulturarven. De samiske språkene, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, har en særlig sterk stilling: samisk og norsk har formell status som likeverdige språk, og fordi samene har status som urfolk, har de samiske språkene et sterkere vern i lovverket enn de øvrige minoritetsspråkene. På morsmålsdagen markeres dette gjerne i praksis, for eksempel med samiske bordflagg, utstillinger av samisk litteratur og samisk skilting i biblioteket. Samiske språk har også fått en styrket plass i læreplanene, slik at flere elever skal lære om samisk kultur og samiske forhold. Slik blir 21. februar en påminnelse om at språklig mangfold også finnes og må tas vare på innenfor Norges egne grenser.

Når faller dagen

Fast dato: 21. februar hvert år, uavhengig av ukedag. Dagen er en internasjonal temadag vedtatt av Unesco, ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge.

Relaterte dager

• Kanelbollens dag
• Verdensdagen for psykisk helse