Grøtdagen

Hva er grøtdagen?

Grøtdagen faller på 23. oktober og er en av de faste matdagene i den norske kalenderen. Dagen er viet selve grøten, fra hverdagslig havregrøt til søndagens og julens risengrynsgrøt. Bak markeringen står Opplysningskontoret for brød og korn, som bruker dagen til å minne om at grøt er enkel, rimelig og næringsrik mat. Også Opplysningskontoret for Meieriprodukter har gjennom årene knyttet seg til 23. oktober, og dagligvarekjeder som MENY, SPAR og Joker markerer dagen med oppskrifter og tilbud. Grøtdagen er ingen offisiell fri- eller flaggdag, men en uformell temadag som har vokst fram gjennom matglede, opplysningsarbeid og mediedekning. For et land der grøt en gang var daglig kost, er dagen blitt en påminnelse om en matrett mange spiser sjeldnere enn før.

Grøt – den eldste hverdagsmaten

Grøt er blant de eldste varmrettene i norsk kosthold, og henger tett sammen med jordbruket som kom til landet for flere tusen år siden. Helt fram til midten av 1900-tallet var grøt og velling viktige elementer i den norske matkulturen. I eldre tider sto grøt på bordet flere ganger om dagen, og ofte spiste hele husholdet av samme fat. Hverdagsgrøten ble som regel kokt på bygg eller havre med vann, de kornslagene som vokser best i det norske klimaet. Navnene på grøtrettene forteller om opphav og bruk: de kunne komme av kornslaget, av væsken grøten ble kokt på, eller av anledningen den ble spist ved. Slik fikk vi ord som byggrynsgrøt, vassgrøt, smørgrøt og julegrøt.

Fra byggrøt til havregryn

De vanligste grøtkornene i Norge er bygg, havre, hvete og ris. Byggrynsgrøt har lang koketid og ble gjerne satt i bløt kvelden før, mens havregrøt kan kokes raskt og i dag er den vanligste frokostgrøten. Risengrynsgrøt regnes som festgrøt, og rømmegrøt og fløtegrøt hørte til de finere variantene. Rømmegrøt kokes på rømme, der fettet skilles ut og legges til side, og serveres tradisjonelt med en grop av smeltet smør, sukker og kanel. Fløtegrøt lages på fløte og siktet hvetemel. Mens den daglige byggrøten var enkel og mettende kost, krevde de fete fløte- og rømmegrøtene mer av både råvarer og kokekunst, og var derfor forbeholdt høytider og merkedager.

Grøt som festmat

Grøt var ikke bare hverdagsmat. Rømmegrøt var den klassiske festmaten og ble servert i bryllup, ved barsel og i gravøl. Barselgrøten skulle styrke moren etter at fødselen var vel overstått, en skikk som var utbredt over hele landet. I onnene fikk arbeidsfolkene slåttegrøt den dagen høyet var slått, og rømmegrøt hørte også til høytider som jonsok og olsok. Til den fete grøten ble det gjerne servert spekemat og flatbrød ved siden av, og saltet spekekjøtt kunne komme som en egen rett etter grøten. Tradisjonen med rømmegrøt holdes fortsatt levende i mange bygder, særlig på Østlandet, og dukker opp på fjellet, i bryllup og på lokale arrangementer den dag i dag.

Julegrøt, nissen og mandelen

Den mest seiglivede grøttradisjonen er julens risengrynsgrøt. Ris var en importvare og dyr i gamle dager, og det å servere risgrøt ble derfor et statussymbol som etter hvert festet seg som fast skikk i jula. Grøten spises ofte til lunsj på julaften, med en grop smeltet smør, sukker og kanel. En mandel gjemmes i grøtfatet, og den som finner den, vinner tradisjonelt en marsipangris. Skikken med å sette ut grøt til fjøsnissen hører også julen til: en skål risengrynsgrøt med smør ble satt ut i fjøset på julaften, for at nissen skulle være blid og passe godt på gården i året som kom. Grøten står fortsatt sterkt; en undersøkelse fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter anslår at mer enn tre av fire nordmenn spiser grøt i løpet av jula.

Slik kan du markere grøtdagen

Den enkleste måten å markere grøtdagen på er å koke en porsjon grøt 23. oktober. Havregrøt til frokost er det vanligste valget, og en solid porsjon bidrar til å nå anbefalingene om mer fiber i kosten. Vil du gjøre mer ut av dagen, kan du prøve en byggrynsgrøt, en risengrynsgrøt eller den litt mer krevende rømmegrøten med spekemat og flatbrød ved siden av. Dagligvarekjeder og MatPrat legger ut oppskrifter og tips knyttet til dagen. Selv om grøt en gang var daglig kost, spiser folk i Norge nå havregrøt omtrent et par ganger i måneden, og grøtdagen er ment som en liten oppfordring til å sette den rimelige og næringsrike retten oftere på bordet. For barnefamilier kan dagen være en fin anledning til å koke grøt sammen og fortelle om gamle skikker som nissegrøten.

Når faller dagen

Fast dato 23. oktober hvert år. Grøtdagen flyttes ikke etter ukedag, og inngår i rekken av norske matdager sammen med blant annet kanelbollens dag 4. oktober.

Relaterte dager

• Kanelbollens dag
• Vaffeldagen
• Verdens brøddag