Menneskerettighetsdagen

Når menneskerettighetsdagen markeres

Menneskerettighetsdagen faller på 10. desember og har fast dato hvert år, uavhengig av ukedag. Dagen er en internasjonal FN-dag, ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge. Datoen er valgt fordi FNs generalforsamling vedtok Verdenserklæringen om menneskerettighetene nettopp 10. desember 1948. Markeringen brukes til å rette oppmerksomheten mot hva som er oppnådd i arbeidet for å sikre alle menneskers rettigheter, hvilke utfordringer som fortsatt gjenstår, og hvorfor rettighetene er viktige også framover. FN-sambandet beskriver dagen som en anledning til å minne om at menneskerettighetene gjelder alle, overalt, og at de er et felles ansvar.

Vedtaket i Paris i 1948

Bakgrunnen for dagen er ett enkelt møte. FNs generalforsamling var samlet i Palais de Chaillot i Paris da den 10. desember 1948 vedtok Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 land som stemte for; ingen stemte mot, mens åtte land avsto. Vedtaket kom bare tre år etter at FN ble opprettet i 1945, og var et direkte svar på overgrepene under andre verdenskrig. Tanken var å slå fast et felles, internasjonalt minstemål for hvordan stater skal behandle menneskene som bor i dem. Selv om erklæringen i seg selv ikke er en juridisk bindende traktat, er den blitt selve grunndokumentet for det internasjonale menneskerettighetsarbeidet og har formet en lang rekke senere konvensjoner og nasjonale lover.

Verdenserklæringens 30 artikler

Verdenserklæringen består av 30 artikler som til sammen dekker både sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Artikkel 1 slår an tonen: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» Deretter følger blant annet retten til liv og frihet, forbud mot tortur og slaveri, retten til en rettferdig rettssak, ytrings- og trosfrihet, og retten til utdanning og arbeid. Arbeidet med teksten ble ledet av Eleanor Roosevelt, som var leder for FNs menneskerettighetskommisjon. Hun omtalte erklæringen som menneskehetens internasjonale Magna Carta. At rettighetene ble samlet i ett kortfattet dokument, gjorde dem mulige å vise til, oversette og undervise i over hele verden.

Fra erklæring til årlig FN-dag

Selve markeringsdagen kom kort tid etter erklæringen. I 1950 oppfordret FNs generalforsamling, gjennom resolusjon 423(V), alle medlemsland og organisasjoner til å gjøre 10. desember til en årlig menneskerettighetsdag. Siden den gang har dagen blitt markert hvert år. FN gir vanligvis dagen et eget tema, slik at oppmerksomheten kan rettes mot en bestemt side ved menneskerettighetene. I 2023 ble erklæringen 75 år, og temaet det året var frihet, likhet og rettferdighet for alle. Slike temaer knytter den historiske teksten fra 1948 til aktuelle spørsmål, og brukes av skoler, organisasjoner og medier som utgangspunkt for å snakke om rettigheter her og nå.

Samme dato som Nobels fredspris

For Norge har 10. desember en ekstra betydning: det er også dagen da Nobels fredspris deles ut. Siden den første utdelingen i 1901 har fredsprisen blitt overrakt på Alfred Nobels dødsdag, 10. desember, og seremonien holdes i Oslo rådhus med representanter fra kongehuset, regjeringen og Stortinget til stede. At menneskerettighetsdagen og fredsprisutdelingen faller på samme dato, er ikke planlagt – menneskerettighetsdagen ble lagt til 10. desember på grunn av vedtaket i 1948, mens fredsprisdatoen er knyttet til Alfred Nobels dødsdag. Likevel gjør sammenfallet at temaene rundt fred, frihet og menneskeverd ofte preger den norske offentligheten denne dagen, og koblingen mellom fredsarbeid og menneskerettigheter blir tydelig.

Hvordan dagen markeres i Norge

I Norge markeres menneskerettighetsdagen først og fremst gjennom oppmerksomhet, undervisning og arrangementer, ikke som en fridag. FN-sambandet løfter fram dagen i sin FN-kalender og lager bakgrunnsstoff som lærere og elever kan bruke. Statped har egne læringsressurser om FNs menneskerettighetsdag 10. desember, blant annet rettet mot opplæring i skolen. Mange skoler bruker dagen, og det årlige FN-temaet, til å undervise om rettigheter, demokrati og medborgerskap. Organisasjoner og institusjoner arrangerer dessuten seminarer og debatter knyttet til dagen. For den enkelte er 10. desember en påminnelse om at rettighetene i Verdenserklæringen ikke er en selvfølge, men noe som må holdes ved like.

Når faller dagen

Fast dato: 10. desember hvert år, uavhengig av ukedag. Menneskerettighetsdagen er en internasjonal FN-dag, ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge.

Relaterte dager

• Den internasjonale morsmålsdagen
• Verdensdagen for psykisk helse
• Verdens vanndag