Nynorskdagen

Hva nynorskdagen er

Nynorskdagen markeres hvert år 12. mai og er en festdag for nynorsk, det ene av de to likestilte norske skriftspråkene. Datoen er fast og flytter seg ikke etter ukedag, så dagen faller på 12. mai enten det er en hverdag eller en helg. Nynorskdagen er verken offentlig fridag eller flaggdag, men en språklig og kulturell merkedag som kan markeres over hele landet. Tanken bak dagen er enkel: å oppfordre flest mulig til å bruke nynorsk i praksis, og å minne om at nynorsk er et fullverdig bruksspråk og ikke bare et skolefag. Mange bibliotek, skoler og lokallag bruker også anledningen til å løfte fram nynorsk litteratur og nynorske forfattere. Datoen er valgt fordi Stortinget nettopp 12. mai 1885 vedtok å sidestille de to skriftformene.

Jamstillingsvedtaket 12. mai 1885

Bakgrunnen for datoen er jamstillingsvedtaket, et vedtak Stortinget gjorde 12. mai 1885. Stortinget ba regjeringen om «at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog». Med det ble landsmålet, det skriftspråket som senere fikk navnet nynorsk, formelt likestilt med det etablerte bokspråket i skole og forvaltning. Forslaget gikk gjennom med 78 stemmer fra Venstre, mens 29 representanter fra Høyre og to fra Venstre stemte imot. Vedtaket var ingen ferdig språkreform, men en prinsipiell beslutning: staten skulle aktivt legge til rette for at to skriftformer kunne leve side om side. De konkrete reglene for rettskriving og bruk kom gradvis i tiårene etterpå.

Fra Ivar Aasens landsmål til nynorsk

Nynorsk har sitt opphav i arbeidet til språkforskeren Ivar Aasen (1813–1896) fra Sunnmøre. På 1840-tallet reiste han rundt og samlet inn ord og grammatikk fra norske dialekter, og i 1853 ga han ut «Prøver af Landsmaalet i Norge», der han la fram et utkast til et felles norsk skriftspråk bygd på talemålet. Dette skriftspråket kalte han landsmål, altså et mål for hele landet. Da jamstillingsvedtaket kom i 1885, var det Aasens landsmål som ble sidestilt med det rådende bokspråket. Navnet landsmål holdt seg lenge, men i 1929 vedtok Stortinget at de to skriftformene offisielt skulle hete nynorsk og bokmål. Slik fikk dagens navn sin form, mens selve grunnlaget går tilbake til Aasens innsamlingsarbeid på 1800-tallet.

Slik markeres nynorskdagen

I dag er det organisasjonene Noregs Mållag og ungdomsorganisasjonen Norsk Målungdom som står bak markeringen av nynorskdagen. Hovedoppfordringen er konkret: skriv nynorsk denne dagen, enten du vanligvis bruker det eller ikke. «Nynorsk er for alle, og på nynorskdagen er det lov å prøve», er måten arrangørene har formulert det på. Frivillige lag, bedrifter, kulturinstitusjoner og offentlige etater inviteres til å ta nynorsk i bruk i innlegg og kommunikasjon, gjerne på sosiale medier med emneknaggen #nynorskdagen. Mange steder inngår 12. mai i en lengre nynorskuke med arrangement, opplesninger og skrivekonkurranser. Også flere aviser, forlag og nettsteder som ellers bruker bokmål, markerer dagen ved å publisere tekster på nynorsk. Markeringen er lavterskel og uten faste seremonier, og målet er først og fremst å gjøre nynorsk synlig og vise at det er et levende bruksspråk.

Nynorsk som sidestilt skriftspråk i dag

Nynorsk er fortsatt ett av to likestilte norske skriftspråk, og alle elever møter begge: de fleste har enten nynorsk eller bokmål som hovedmål og det andre som sidemål gjennom skolen. Nynorsk står sterkest på Vestlandet, særlig i Vestland og på Sunnmøre, der mange kommuner har nynorsk som administrasjonsspråk. På landsbasis er nynorsk likevel det mindre brukte av de to: rundt 11–12 prosent av elevene i grunnskolen hadde nynorsk som hovedmål tidlig på 2020-tallet, en nedgang fra omtrent 15 prosent ved tusenårsskiftet. Nedgangen henger blant annet sammen med at unge flytter til større byer der bokmål dominerer. Nettopp denne situasjonen er en del av begrunnelsen for nynorskdagen: å minne om at språket har rett til å brukes overalt, ikke bare der det er flest brukere.

Når faller dagen

Fast dato: alltid 12. mai, uavhengig av ukedag. Nynorskdagen er ingen offentlig fridag eller flaggdag, men en språklig og kulturell merkedag som markeres årlig over hele landet.

Relaterte dager

• Den internasjonale morsmålsdagen
• Kvenfolkets dag
• Verdens poesidag