Pålsmesse

Hva pålsmesse er

Pålsmesse faller på 25. januar og er en gammel norsk merkedag til minne om apostelen Paulus' omvendelse til kristendommen. Dagen kalles også Pauli omvendelse, etter fortellingen i Apostlenes gjerninger om hvordan kristenforfølgeren Saulus ble slått til jorden av et lys på veien til Damaskus og hørte en røst si «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?». Etter dette ble han selv en av kirkens fremste forkynnere under navnet Paulus.

I Norge er pålsmesse i dag ingen offentlig fri- eller helligdag, men en folkelig merkedag som lever videre gjennom primstavhistorie og værvarsler. Datoen ligger omtrent midt i vinterhalvåret, og en rekke uttrykk om vær og kommende år er knyttet til den.

Fra Saulus til Paulus

Omvendelsen på veien til Damaskus regnes som vendepunktet i Paulus' liv, fra forfølger til apostel. Kirken har gjort selve omvendelsen til en egen festdag, ved siden av 29. juni, som er minnedagen for Peter og Paulus' martyrdød. Paulus ble etter tradisjonen halshogd, og det er denne henrettelsesmåten som har gitt ham sverdet som kjennemerke.

Festen for Paulus' omvendelse oppsto i Frankrike på 500-tallet. Den var i utgangspunktet knyttet til flyttingen av Paulus' relikvier, men oppmerksomheten dreide seg etter hvert mer mot selve omvendelsen enn mot relikvietranslasjonen. Festen ble tatt i bruk i Roma på 1000-tallet, og derfra spredte den seg videre i den vestlige kirken og ble en fast merkedag også i det norske kirkeåret.

Pål med bogen og primstavtegnene

På primstaven, den gamle norske kalenderstaven av tre, fikk pålsmesse sitt eget tegn. Paulus' attributt er sverdet, men på primstavene ligner figurene ofte mer på spyd, lanser eller liljer, og flere steder ble dagen ganske enkelt merket med et kors. Primstaven fra Vingelen viser for eksempel et kors for denne dagen.

I Telemark og Setesdal ble dagen tegnet med en armbrøst eller bue, og fikk derfor navn som «Pål med bogen» og «Pål skytter». Slike lokale navn og tegn gjorde at folk kjente igjen datoen på staven uten å kunne lese. Primstaven hadde en sommerside som begynte 14. april og en vinterside som begynte 14. oktober, og pålsmesse hørte til vintersiden, omtrent midtveis i vinterhalvåret.

Helligdag i middelalderen

I middelalderen var pålsmesse en kirkelig festdag som etter de gamle lovene skulle holdes hellig som en søndag, med arbeidshvile. Dagen hadde solid forankring i den norske kirken: minst femten norske kirker var viet til både Peter og Paulus, og fjorten av dem lå i Oslo bispedømme.

Som mange andre gamle merkedager mistet pålsmesse etter hvert statusen som offisiell helligdag, men datoen levde videre i folketradisjonen. Skikkene og varslene knyttet til 25. januar holdt seg lenge på bygdene, lenge etter at dagen ikke lenger ga arbeidsfri.

Værvarsler og halve vinteren

Over hele landet ble pålsmesse regnet som en dag som kunne varsle hva slags år som var i vente, særlig gjennom været. På Voss het det at dersom det var sol nok denne dagen til å sale en hest, ville det bli et solrikt og godt år. I Verdal sa de at klarvær på pålsmesse betydde et godt år, og i Østerdalen het det at «hvis sola skinner så mye på Pauli omvend at du rekk å sale på en hest, så skal det bli et godt år».

Ikke alle varslene var like fredelige. I Seljord ble storm på pålsmesse tolket som et varsel om krig. Et gjennomgående trekk var også at det ikke var rådelig å begynne med større arbeid denne dagen, for arbeid som ble påbegynt på pålsmesse, ville etter folketroen mislykkes.

Pålsmesse i dag

Som offisiell fridag er pålsmesse for lengst borte, men dagen er fortsatt en kjent merkedag når det gamle årshjulet skal forklares. Museer og formidlere av primstavtradisjon trekker fram 25. januar som et eksempel på hvordan kirkeåret og folketroen var vevd sammen i kalenderen.

For de fleste i dag er pålsmesse mest et minne om et eldre Norge, der en dato midt på vinteren var et naturlig punkt for å spå om vær og avling. Som merkedag knytter den sammen apostelminne, primstavtegn og gammel værvisdom.

Når faller dagen

Fast dato 25. januar hvert år, uavhengig av ukedag. Pålsmesse er i dag ingen offentlig fri- eller flaggdag i Norge, men en gammel folkelig merkedag knyttet til primstav og værvarsel.

Relaterte dager

• Kyndelsmesse
• Tjuendedagen