Verdens dag mot barnearbeid

Verdens dag mot barnearbeid markeres 12. juni. ILO innstiftet dagen i 2002 for å rette søkelys mot de 138 millioner barna som fortsatt arbeider.

12. juni 2026

Hva Verdens dag mot barnearbeid er

Verdens dag mot barnearbeid markeres 12. juni hvert år. Dagen ble innstiftet av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for å rette oppmerksomhet mot omfanget av barnearbeid i verden og mot innsatsen som trengs for å få slutt på det. Dagen kalles også Verdensdagen mot barnearbeid.

Markeringen er en internasjonal temadag, ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge. Den brukes av organisasjoner, fagbevegelse og skoler til å løfte fram at millioner av barn fortsatt arbeider i stedet for å gå på skole. Budskapet er konkret: barn skal ut av arbeidslivet og inn i klasserommet, og voksne skal ha anstendig arbeid slik at familier kan klare seg uten barnas inntekt.

Den første markeringen i 2002

ILO arrangerte den aller første Verdens dag mot barnearbeid 12. juni 2002, med et åpningsarrangement i Genève dagen før. ILOs daværende generaldirektør Juan Somavia sa at dagen skulle spre budskapet om at barnearbeid fortsatt var et alvorlig problem, og at verden måtte gjøre mer for å bekjempe det.

Til markeringen la ILO fram rapporten «A Future Without Child Labour». Den anslo at rundt 246 millioner barn mellom 5 og 17 år var i barnearbeid, altså omtrent ett av seks barn i den aldersgruppen. Av disse var nær 179 millioner i de verste formene for barnearbeid, som setter helse og sikkerhet i fare. Tallene ga dagen en tydelig start: barnearbeid var ikke et avgrenset problem, men noe som rammet en stor del av verdens barn.

ILO-konvensjon 138 og 182

Verdens dag mot barnearbeid er tett knyttet til to sentrale ILO-konvensjoner. Konvensjon nr. 138 fra 1973 fastsetter en minstealder for å begynne i arbeid, og slår fast at denne alderen ikke skal være lavere enn alderen for fullført obligatorisk skolegang. Konvensjon nr. 182 fra 1999 forbyr de verste formene for barnearbeid, som slaveri, menneskehandel, tvangsarbeid, bruk av barn i væpnet konflikt og i prostitusjon.

Begge konvensjonene er blant de mest ratifiserte i ILOs historie, og Norge har sluttet seg til dem. Dagen brukes hvert år til å minne om at ratifisering ikke er nok i seg selv: avtalene må følges opp med lover, tilsyn og praktiske tiltak før de faktisk endrer barnas hverdag.

138 millioner barn i 2024

I juni 2025, rett før Verdens dag mot barnearbeid, la ILO og UNICEF fram nye globale tall. De anslo at rundt 138 millioner barn var i barnearbeid i 2024, og at om lag 54 millioner av dem utførte farlig arbeid som kan skade helse, sikkerhet eller utvikling.

Tallene viste både framgang og at innsatsen ikke er rask nok. Siden 2000 er barnearbeid nesten halvert, fra 246 millioner til 138 millioner, og bare siden 2020 er over 20 millioner barn ute av barnearbeid. Samtidig nådde verden ikke målet om å avskaffe alt barnearbeid innen 2025. Landbruket står for den klart største andelen, rundt 61 prosent globalt, og store deler skjer på familiebruk og småbruk. Afrika sør for Sahara har flest barn i barnearbeid, anslagsvis 87 millioner, nær to tredeler av verdens samlede antall.

Slik markeres dagen i Norge

I Norge løftes dagen særlig fram av Framfylkingen, LOs barne- og familieorganisasjon. På 12. juni oppfordrer de fagbevegelsen, politiske partier og myndighetene til å trappe opp kampen mot barnearbeid, under parolen om at barn må ut av barnearbeid og inn på skolen. Framfylkingen samarbeider internasjonalt med blant andre Global March Against Child Labour.

Også Etisk handel Norge markerer dagen og knytter den til ansvarlig næringsliv og leverandørkjeder, der barnearbeid kan skjules langt ned i produksjonen av varer vi kjøper. FN-sambandet omtaler dagen i sin FN-kalender og i undervisningsmateriell. Markeringen i Norge handler dermed både om internasjonal solidaritet og om hvordan norske forbrukere og bedrifter kan unngå å bidra til barnearbeid gjennom det de kjøper og selger.

Barnearbeid og norsk lov

At dagen markeres i Norge, betyr ikke at barnearbeid er et stort innenlandsk problem. Norsk lov regner som barn alle under 15 år eller som fortsatt er i skolepliktig alder, og slike barn skal i utgangspunktet ikke settes i ordinært arbeid. Barn som har fylt 13 år kan utføre lett arbeid som ikke går ut over helse, utvikling eller skolegang, og for yngre barn er bare kulturelt og lignende arbeid tillatt. Reglene står i arbeidsmiljøloven og i forskrift om arbeid av barn og ungdom.

Poenget med markeringen er derfor ikke forholdene i Norge, men det globale bildet. At norske barn har rett til skole og fritid framfor arbeid, er en selvfølge nettopp fordi grensene er fastsatt i lov og håndheves. Dagen minner om at den samme retten ennå ikke gjelder for 138 millioner barn andre steder i verden.

Når faller dagen

Fast dato 12. juni hvert år, uavhengig av ukedag. Verdens dag mot barnearbeid er ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge.

Relaterte dager

Ofte stilte spørsmål

Når er Verdens dag mot barnearbeid?
Verdens dag mot barnearbeid markeres 12. juni hvert år, med fast dato uavhengig av ukedag. ILO innstiftet dagen, og den ble markert for første gang 12. juni 2002.
Hvem står bak Verdens dag mot barnearbeid?
Dagen ble innstiftet av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), FNs særorganisasjon for arbeidsliv. ILO arrangerte den første markeringen i 2002 og setter et eget tema for dagen hvert år.
Hvor mange barn er i barnearbeid?
ILO og UNICEF anslo i 2025 at rundt 138 millioner barn var i barnearbeid i 2024, hvorav om lag 54 millioner i farlig arbeid. Siden 2000 er tallet nesten halvert fra 246 millioner.
Hvordan markeres dagen i Norge?
I Norge løftes dagen fram av blant andre Framfylkingen, LOs barne- og familieorganisasjon, og Etisk handel Norge. De oppfordrer til å bekjempe barnearbeid og til ansvarlige leverandørkjeder i næringslivet.
Er barnearbeid lov i Norge?
Nei. Norsk lov regner som barn alle under 15 år eller i skolepliktig alder, og de skal i utgangspunktet ikke arbeide. Barn over 13 kan gjøre lett arbeid som ikke skader helse, utvikling eller skolegang.

Kilder

Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.

Ha kalenderen i lomma

Åpne på mobil