Verdens flyktningdag

Verdens flyktningdag markeres 20. juni. FNs generalforsamling vedtok dagen i 2000, og den hedrer mennesker som er drevet på flukt fra krig og forfølgelse.

20. juni 2026

Hva Verdens flyktningdag er

Verdens flyktningdag markeres hvert år 20. juni. Dagen skal hedre mennesker som er tvunget på flukt fra hjemmene sine på grunn av krig, konflikt, vold eller forfølgelse, og rette oppmerksomhet mot deres rettigheter, behov og bidrag til samfunnene de kommer til.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) leder den globale markeringen, mens FN-sambandet er den fremste formidleren av dagen i Norge. Verdens flyktningdag er ikke en offisiell fri- eller flaggdag, men markeres bredt av frivillige organisasjoner, trossamfunn, skoler og bibliotek. Tanken bak dagen er å skape solidaritet med flyktninger og minne om at retten til å søke beskyttelse er nedfelt i internasjonal rett.

Fra Afrikas flyktningdag til en verdensdag

20. juni var i flere tiår kjent som Afrikas flyktningdag, en markering knyttet til Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). Da FN ønsket en felles internasjonal dag, ble nettopp denne datoen valgt, slik at de to markeringene kunne falle sammen.

FNs generalforsamling vedtok 4. desember 2000, i resolusjon 55/76, at 20. juni fra og med 2001 skulle være Verdens flyktningdag. Tidspunktet var ikke tilfeldig: 2001 markerte 50-årsjubileet for FNs flyktningkonvensjon av 1951, som fortsatt er det sentrale folkerettslige dokumentet for vern av flyktninger. Den første verdensomspennende markeringen fant dermed sted i 2001.

Fridtjof Nansen og det første høykommissariatet

Det internasjonale arbeidet for flyktninger har en tydelig norsk forhistorie. Polarforskeren og diplomaten Fridtjof Nansen ble i 1921 utnevnt til Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, et verv han hadde fram til sin død i 1930.

Nansen så at mangelen på gyldige reisedokumenter var et av de største problemene for statsløse og fordrevne i mellomkrigstiden. Løsningen ble «Nansen-passet», et identitets- og reisedokument som fra 1922 lot flyktninger krysse landegrenser og søke arbeid. Rundt 450 000 slike pass ble utstedt. For dette og annet humanitært arbeid fikk Nansen Nobels fredspris i 1922. Arven etter ham gjør at flyktningsaken har en særlig plass i norsk selvforståelse.

UNHCRs Nansen-pris

Navnet til Fridtjof Nansen lever videre i UNHCRs Nansen-pris (Nansen Refugee Award), som ble opprettet i 1954. Prisen hedrer enkeltpersoner, grupper og organisasjoner som har gjort en ekstraordinær innsats for å beskytte flyktninger, internt fordrevne og statsløse.

Den aller første prisen gikk i 1954 til Eleanor Roosevelt, som hadde ledet arbeidet med FNs verdenserklæring om menneskerettighetene. Siden den gang har mer enn 60 mottakere fått prisen for sin innsats for mennesker på flukt. At prisen bærer Nansens navn, knytter den moderne flyktninghjelpen direkte til det pionerarbeidet som ble lagt ned i mellomkrigstiden, og understreker kontinuiteten i det internasjonale vernet av flyktninger.

Slik markeres dagen i Norge

I Norge markeres Verdens flyktningdag av et bredt lag av organisasjoner og institusjoner. FN-sambandet lager undervisningsmateriell og bakgrunnsstoff til skoler, og UNHCR formidler historier og tall fra mennesker på flukt. Frivillige organisasjoner på flyktningfeltet, som NOAS og Redd Barna, knytter ofte arrangementer og kampanjer til dagen.

Den norske kirke har flere år markert dagen med egne gudstjenester og forbønn for flyktninger, blant annet i Oslo domkirke. Også bibliotek, lokale frivilligsentraler og asylmottak arrangerer samlinger der flyktningers egne stemmer og erfaringer løftes fram. Markeringen handler i stor grad om å vise solidaritet og motvirke fordommer.

Flyktningsituasjonen i verden

Verdens flyktningdag setter også tall og fakta på dagsordenen. Ifølge UNHCR var mer enn 117 millioner mennesker drevet på flukt ved utgangen av 2023, det høyeste tallet som noensinne er registrert. Mange er internt fordrevne i sitt eget land, mens andre har krysset en landegrense og søkt beskyttelse.

En flyktning er etter flyktningkonvensjonen av 1951 en person som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Selve flyktningarbeidet i FN ledes av UNHCR, som ble opprettet av FNs generalforsamling i 1950 og startet arbeidet 1. januar 1951. Dagen brukes til å minne om at retten til å søke asyl er en menneskerett, og at vern av mennesker på flukt er et felles internasjonalt ansvar.

Når faller dagen

Fast dato 20. juni hvert år, uavhengig av ukedag. Verdens flyktningdag er ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge.

Relaterte dager

Ofte stilte spørsmål

Når er Verdens flyktningdag?
Verdens flyktningdag markeres 20. juni hvert år, med fast dato uavhengig av ukedag. FNs generalforsamling vedtok dagen i 2000, og den ble markert for første gang i 2001. Det er ingen offisiell fri- eller flaggdag i Norge.
Hvem opprettet Verdens flyktningdag?
Dagen ble vedtatt av FNs generalforsamling 4. desember 2000 i resolusjon 55/76. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) leder den globale markeringen, mens FN-sambandet er den fremste formidleren av dagen i Norge.
Hvorfor er datoen 20. juni?
20. juni var allerede markert som Afrikas flyktningdag, knyttet til Organisasjonen for afrikansk enhet. FN valgte samme dato slik at markeringene kunne falle sammen. At dagen startet i 2001, var også et nikk til 50-årsjubileet for flyktningkonvensjonen av 1951.
Hva har Fridtjof Nansen med flyktninger å gjøre?
Fridtjof Nansen ble i 1921 Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Han innførte «Nansen-passet» fra 1922, et reisedokument for statsløse, og fikk Nobels fredspris i 1922. UNHCRs Nansen-pris er oppkalt etter ham.
Hvordan markeres dagen i Norge?
Dagen markeres av blant andre FN-sambandet, UNHCR, NOAS og Redd Barna med kampanjer og undervisningsmateriell. Den norske kirke har holdt gudstjenester for flyktninger, og bibliotek og asylmottak arrangerer samlinger der flyktningers egne erfaringer løftes fram.

Kilder

Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.

Ha kalenderen i lomma

Åpne på mobil