Verdens pressefrihetsdag

Hva Verdens pressefrihetsdag er

Verdens pressefrihetsdag markeres hvert år 3. mai. Dagen skal minne om de grunnleggende prinsippene for pressefrihet, gjøre opp status for ytrings- og pressefrihet i verden og forsvare mediene mot angrep på deres uavhengighet. Den er også en dag for å hedre journalister som har mistet livet i arbeidet sitt.

UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, er ansvarlig for den globale markeringen. Tanken bak dagen er at en fri, mangfoldig og uavhengig presse er en forutsetning for demokrati: uten kritisk og uavhengig journalistikk blir det vanskelig for borgere å holde makthavere til ansvar. Verdens pressefrihetsdag er ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge, men markeres av medieorganisasjoner, myndigheter og frivillige.

Windhoek-erklæringen i 1991

Bakgrunnen for dagen er Windhoek-erklæringen, som ble vedtatt 3. mai 1991. Erklæringen kom ut av et UNESCO-seminar med tittelen «Promoting an Independent and Pluralistic African Press», som ble holdt i Windhoek, hovedstaden i Namibia, fra 29. april til 3. mai 1991.

Erklæringen slo fast prinsippene om en fri, uavhengig og mangfoldig presse, og regnes som det første i en rekke slike dokumenter rundt om i verden. På sin 26. generalkonferanse i november 1991 uttrykte UNESCOs medlemsland tilfredshet med resultatet av seminaret og ba generaldirektøren om å bringe ønsket om en egen internasjonal pressefrihetsdag videre til FNs generalforsamling. Datoen 3. mai ble valgt nettopp fordi det var årsdagen for da erklæringen ble vedtatt.

FN vedtok dagen i 1993

I desember 1993 vedtok FNs generalforsamling å gjøre 3. mai til Verdens pressefrihetsdag, og fulgte dermed opp forslaget fra Windhoek-seminaret og anbefalingen fra UNESCOs generalkonferanse. Den første offisielle markeringen fant sted i 1994.

Siden den gang har dagen blitt en fast internasjonal markering der det hvert år settes søkelys på et eget tema. FN har senere fulgt opp med flere vedtak om vern av journalister; blant annet vedtok FNs sikkerhetsråd i 2006 resolusjon 1738, som fordømmer angrep på journalister i væpnet konflikt. Verdens pressefrihetsdag brukes til å løfte fram både framgang og tilbakeslag for det frie ord.

UNESCOs pressefrihetspris

Hvert år på Verdens pressefrihetsdag deler UNESCO ut UNESCO/Guillermo Cano World Press Freedom Prize. Prisen ble opprettet i 1997 og er på 25 000 amerikanske dollar. Den går til en person, organisasjon eller institusjon som har gitt et fremragende bidrag til å forsvare eller fremme pressefriheten, særlig under stor personlig risiko.

Prisen er oppkalt etter den colombianske journalisten Guillermo Cano Isaza, som ble drept i 1986 for sitt kritiske arbeid mot narkotikakartellene i hjemlandet. Utdelingen er knyttet til den årlige hovedkonferansen for Verdens pressefrihetsdag, og prisvinneren blir kunngjort 3. mai. På den måten kobles markeringen til konkrete journalister som har satt mye på spill for ytringsfriheten.

Slik markeres dagen i Norge

I Norge markeres Verdens pressefrihetsdag av et bredt lag av medie- og ytringsfrihetsorganisasjoner. Blant dem som knytter arrangementer til dagen er Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Norsk PEN, IPI Norge, Mediebedriftenes Landsforening og Den norske UNESCO-kommisjonen.

En fast del av markeringen i Oslo har vært en kransenedleggelse ved monumentet over den illegale pressen 1940–1945, som står i Hydroparken. Monumentet er laget av billedhuggeren Skule Waksvik og ble reist i 1984, til minne om de hemmelige avisene som ble spredt under den tyske okkupasjonen. Også institusjoner som Nobels Fredssenter har arrangert egne markeringer på dagen, med debatter og foredrag om pressefrihetens kår.

Pressefrihet under press

Verdens pressefrihetsdag er ikke bare en feiring, men også en påminnelse om at pressefriheten er under press mange steder. Organisasjonen Reportere uten grenser utgir hvert år en pressefrihetsindeks som rangerer land etter blant annet politisk kontekst, juridisk rammeverk, økonomiske forhold og journalisters sikkerhet.

Norge har de siste årene ligget øverst på denne indeksen, og brukes ofte som eksempel på et land med sterk pressefrihet. Markeringen i Norge handler derfor i stor grad om solidaritet med journalister i land der det er langt farligere å rapportere fritt, og om å minne om at en uavhengig presse ikke kan tas for gitt selv der den står sterkt.

Når faller dagen

Fast dato 3. mai hvert år, uavhengig av ukedag. Verdens pressefrihetsdag er ikke en offisiell fri- eller flaggdag i Norge.

Relaterte dager

• Menneskerettighetsdagen
• Den internasjonale morsmålsdagen
• Verdens bokdag