Ordenstall: slik skriver og leser du datoer riktig

Hva er et ordenstall, og hvorfor skriver vi «17.» med punktum? Et ordenstall viser en plass i rekkefølgen (første, andre, tredje), mens et grunntall viser et antall (en, to, tre). Hver dato bygger på et ordenstall, for den femte mai er dag nummer fem i måneden, ikke fem dager. Punktumet etter tallet er selve signalet om at det er et ordenstall. Under får du forskjellen, hele lista fra 1. til 31., punktumregelen og en kort guide til å lese datoer høyt.

Hva er ordenstall, og hva er grunntall?

Tallordene deler seg i to grupper. Store norske leksikon definerer de to slik: ordenstall «er tallord som viser til en plass i en rekkefølge, for eksempel første, sjuende, trettiende», mens grunntall «er tallord som viser til en mengde eller til et antall, for eksempel tre, sju, åtti». Grunntallet svarer på «hvor mange?», ordenstallet på «hvilken i rekken?».

Forskjellen blir tydelig i en dato. Sier du «vi møtes to mai», høres det feil ut, for mai har ikke to dager, men mange. Det riktige er «andre mai», altså dag nummer to i rekken. Derfor står det et ordenstall i hver norsk dato, og nettopp det gjør kalenderen til et godt sted å få orden på tallordene.

Grammatisk har de to gruppene byttet selskap. Etter at Norsk referansegrammatikk kom i 1997, regnes grunntallene til determinativene og ordenstallene til adjektivene. Et ordenstall oppfører seg altså som et adjektiv foran substantivet: den femte natta, åttende forsøk.

Ordenstall fra 1. til 31.: tabellen for datoer

En måned har høyst 31 dager, så til datobruk trenger du bare ordenstallene opp til trettiførste. Her står hele rekken ved siden av grunntallet, slik at forskjellen er lett å se.

De tre første ordenstallene følger ikke mønsteret til resten. Første, andre og tredje må læres utenat, mens de fleste staver dem rett likevel, nettopp fordi de brukes så ofte. Fra og med femte blir det regelrett: du henger -te eller -ende på grunntallet. Legg også merke til at sju og tjue kan skrives syv og tyve, med ordenstallene syvende og tyvende. I den gamle tellemåten, som Stortinget erstattet fra 1. juli 1951, kom enerleddet først: 21 het én og tjue og ordenstallet enogtyvende. Den formen møter du fortsatt i eldre tekster.

«Andre» eller «annen»?

Her skiller norsk seg fra nabospråkene, og her bommer mange. Både andre og annen kan være ordenstallet «nummer to i rekken». Språkrådet forklarer at nynorsk bare har andre som ordenstall, mens bokmål har både andre og annen. Du kan altså skrive både «annen gangs forsøk» og «andre gangs forsøk».

Formen annen henger igjen i faste uttrykk som annen juledag og annen verdenskrig, og i regentnavn som Haakon den annen. Det Norske Akademis ordbok fører opp annen som ordenstall, «nummer to i en rekkefølge». Vær likevel konsekvent: velger du annen i en tekst, bør du holde deg til den og ikke veksle mellom annen og andre i samme dokument. I en dato er andre det vanlige valget: andre mai, ikke annen mai.

Punktumet gjør jobben: derfor er «17.» et ordenstall

Når du skriver en dato med siffer, er det punktumet som gjør arbeidet. Språkrådets skriveregler er korte og klare: «Det skal være punktum ved ordenstall.» Eksemplene de gir, er 8. mai, 17. mai-tog og 13. mann til bords. Punktumet leses «-ende» eller «-te», så 17. blir til syttende og 8. til åttende.

Regelen er fast i dag, men har en historie. Punktumet var en periode valgfritt, før Norsk språkråd i 1998 vedtok at det skulle settes inn igjen. Nå er det obligatorisk å skrive 17. mai og 24. desember med punktum. Uten punktum ville «17» bare vært grunntallet sytten, og datoen ville mistet plassen sin i rekken.

Selve datoen skrives med rekkefølgen dag-måned-år. I løpende tekst kan du velge mellom den rene sifferformen 17.05.2026 og formen med utskrevet måned, 17. mai 2026. En periode mellom to datoer får tankestrek, ikke bindestrek: 24.–26. desember.

Regentnummer og romertall

Det finnes ett unntak fra punktumregelen. Regentnummer som skrives med romertall, skal ikke ha punktum, så det heter Olav V og Johannes Paul II uten prikk. Romertegnet bærer selv ordenstallsbetydningen, og da blir punktumet overflødig.

Skriver du derimot det samme regentnummeret med arabiske tall, kommer punktumet tilbake: Olav 5. og Harald 5. Mønsteret er altså to spor for samme konge, ett med romertall og uten punktum, ett med vanlig tall og med punktum. Vil du lese selve romertegnene, går vi gjennom dem i artikkelen om romertall. Står ordenstallet til slutt i en setning, nøyer du deg med ett punktum, selv om tallet i prinsippet har sitt eget.

Slik leser du en dato høyt

En dato ser kort ut på papiret, men den foldes ut til et ordenstall når du sier den. 1. januar blir til «første januar», og nyttårsdag er dermed årets første dag. Grunnlovsdagen 17. mai leses «syttende mai», og julaften 24. desember blir «tjuefjerde desember».

Ordrekkefølgen følger norsk tradisjon med dagen før måneden. Du sier «syttende mai», ikke «mai syttende», og i tall skriver du 17.5. eller 17. mai. Står året med, legges det til sist som et grunntall: «syttende i femte 2026» eller mer muntlig «syttende mai tjuetjueseks». Måneden selv leses aldri som et ordenstall, så det heter «syttende mai», ikke «syttende femte måned». Navnene og rekkefølgen på de tolv månedene har vi samlet for seg.

Vanlige feil

Punktumet er ikke valgfritt. «17 mai» uten prikk er feil, «17. mai» er rett. Punktumet er det som gjør tallet til et ordenstall, og Språkrådet gjør det obligatorisk i datoer.

Ikke skriv «1ste» eller «2dre». Siffer pluss punktum dekker hele ordenstallet, så «1.» er nok. Skriver du tallet med bokstaver i stedet, skriver du det helt ut: første, andre, tredje. Endelser som -ste og -dre hektet på sifferet hører ikke hjemme i moderne rettskriving.

Romertall tar ikke punktum. Mange setter prikk etter et regentnavn med romertall og skriver «Olav V.». Det er feil, for romertallet rommer allerede ordenstallsbetydningen. Punktumet hører bare til de arabiske variantene som Olav 5.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på ordenstall og grunntall? Grunntall viser et antall og svarer på «hvor mange?» (en, to, tre). Ordenstall viser en plass i rekken og svarer på «hvilken i rekken?» (første, andre, tredje). En dato bruker ordenstall.

Hvorfor er det punktum i «17. mai»? Punktumet viser at tallet er et ordenstall. 17. betyr syttende, ikke sytten. Uten punktum ville tallet vært grunntallet sytten, og i dag er punktumet obligatorisk i slike datoer.

Heter det andre eller annen? I bokmål er begge riktige som ordenstall for «nummer to». Annen lever videre i faste uttrykk som annen juledag, mens andre er det vanlige i datoer: andre mai. Nynorsk bruker bare andre.

Hvordan staves ordenstallene fra 1 til 10? Første, andre, tredje, fjerde, femte, sjette, sjuende, åttende, niende og tiende. De tre første følger ikke det regelrette mønsteret.

Hvordan leser man «den 31.» høyt? Som «den trettiførste». Tretti blir til trettiende, og trettien blir til trettiførste, uten den ekstra -ende som mange andre ordenstall har.

Hovedpunkter

• Et ordenstall viser plass i rekken (første, andre, tredje), et grunntall viser antall (en, to, tre), og hver dato bruker et ordenstall.
• De tre første ordenstallene er uregelrette, men fra femte og opp følger de et fast mønster med -te eller -ende.
• Punktumet etter et datotall er obligatorisk og er nettopp det som gjør tallet til et ordenstall, så 17. leses syttende.
• I bokmål er både andre og annen riktige som ordenstall, men vær konsekvent; nynorsk har bare andre.
• Regentnummer med romertall står uten punktum (Olav V), mens den arabiske varianten beholder det (Olav 5.).
• Vil du planlegge året videre, finner du alle helligdager og merkedager hos Norsk Kalender.