Nyttårsdag 1. januar: helligdag, flaggdag og historie

Nyttårsdag er 1. januar, årets første dag og dagen etter nyttårsaften. Til forskjell fra selve aftenen er dette en av de få dagene som bærer tre offisielle merkelapper på én gang: den er helligdag etter helligdagsloven, den er offentlig fridag, og den er offisiell flaggdag. Datoen ligger fast, men ukedagen flytter seg. Under finner du tabellen fram til 2033, hvorfor året i det hele tatt begynner 1. januar, og hva som holder åpent når resten av landet tar fri.

Hva er 1. nyttårsdag?

Navnet «1. nyttårsdag» skiller dagen fra den kirkelige søndagen som før lå like etter. I dag er den først og fremst årets første dag, den åttende dagen i jula regnet fra første juledag. I kirkeåret har datoen en dobbel bakgrunn. Ifølge Store norske leksikon var 1. januar «dagen i romjula med høyest liturgisk festgrad», fordi Jesus etter jødisk tradisjon ble omskåret åtte dager etter fødselen, Circumcisio Christi.

Samme dag fikk Jesus sitt navn. Før 1969 ble navnedagen feiret på søndagen som falt mellom 2. og 5. januar, forteller snl.no. Ved Den katolske kirkes kalenderrevisjon i 1969 ble 1. januar «atter en festdag først og fremst for Jesu mor, Maria», og dagen falt da sammen med oktaven for Jesu fødsel og selve nyttårsdagen. For de fleste i dag veier likevel det verdslige tyngst: dette er dagen man våkner til et nytt kalenderår.

Når er 1. nyttårsdag?

Nyttårsdag er alltid 1. januar. Det eneste som varierer, er hvilken ukedag den lander på, og det avgjør om årsskiftet gir en lang helg eller bare en enslig fridag midt i uka. Tabellen viser ukedagen fram til 2033:

Legg merke til 2028 og 2033: begge år faller 1. januar på en lørdag, og fridagen «forsvinner» inn i helga uten å gi ekstra fri. Motsatt gir 2027 en naturlig langhelg, siden 1. januar er en fredag. Hoppet fra lørdag i 2028 til mandag i 2029 skyldes at 2028 er et skuddår med 366 dager, som forskyver ukedagen to steg i stedet for ett. Vil du se hvordan de øvrige røde dagene fordeler seg gjennom året, finnes en samlet oversikt i røde dager 2027.

Hvorfor begynner året 1. januar?

At året skifter akkurat her, er en romersk arv. Romerne regnet opprinnelig året fra 1. mars, Kalenda Martiae, den datoen da konsulene overtok embetet. Fra 153 fvt. tiltrådte konsulene 1. januar i stedet, og datoen festet seg gradvis som årets første dag. Den ble formelt gjort til årets start med Julius Cæsars kalenderreform i år 46 fvt., ifølge snl.no.

Måneden januar er oppkalt etter Janus, den romerske guden for begynnelser, som ble avbildet med ett ansikt vendt bakover og ett framover. Kirken var lenge skeptisk til å feire 1. januar, fordi datoen hadde hedenske røtter. Så sent som i 567 erklærte kirkemøtet i Tours at datofestingen av nyttår til 1. januar var «et gammelt mistak som burde opphøre». Det synspunktet vant ikke fram. Da den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk her i 1700, ble 1. januar videreført som årets første dag, og siden har datoen stått uendret.

Slik feires nyttårsdagen i dag

Der nyttårsaften er høylytt, er nyttårsdagen stille. For mange handler 1. januar om å sove ut, rydde bort restene fra kvelden før og gå en tur i vinterlyset. Middagen er ofte enklere enn festmåltidet dagen før, og gjerne noe som kan lages i ro.

Et fast innslag er statsministerens nyttårstale. Mens kongen taler på selve nyttårsaften, holder statsministeren sin tale på første nyttårsdag. Tradisjonen begynte i 1946 under Einar Gerhardsen, som talte om gjenreisingen etter krigen, og talen overføres i radio og fjernsyn. Nyttårskonserten fra Wien overføres på fjernsyn utover dagen og er blitt en vane i mange stuer. For dem som vil markere selve årsskiftet i kirken, finnes det nyttårsgudstjeneste flere steder.

Helligdag, flaggdag og fri

Her ligger det som skiller 1. januar fra kvelden før. Nyttårsdagen er nemlig en av de lovfestede helligdagene. Den står oppført i helligdagsloven § 2 som «nyttårsdag (1. januar)», på linje med jul, påske og pinse. Dermed gjelder helligdagsfreden, og dagen er en offentlig fridag med lønn for dem som ellers skulle vært på jobb.

Nyttårsdagen er dessuten en av de faste flaggdagene. I flaggforskriften § 4 innleder «1. januar» hele listen over dager da det offentlige heiser flagget, sammen med blant annet 17. mai og 25. desember. Det gjør 1. januar til den eneste dagen i romjula som både er helligdag og flaggdag. Til sammenligning er verken nyttårsaften eller helligtrekongersdag helligdager i Norge, selv om begge har lange tradisjoner.

Fordi dagen er helligdag, holder de fleste butikker stengt etter helligdagsloven § 5. Unntaket er de minste utsalgene under 100 kvadratmeter, bensinstasjoner under 150 kvadratmeter og enkelte andre kategorier, som kan holde åpent. Vil du planlegge innkjøp rundt årsskiftet, er hovedregelen enkel: siste sjanse er 31. desember, for 1. januar er en dag da det aller meste er lukket.

Ofte stilte spørsmål

Er 1. nyttårsdag en fridag? Ja. 1. januar er en lovfestet helligdag etter helligdagsloven § 2 og dermed en offentlig fridag. De som må jobbe denne dagen, har krav på helligdagstillegg etter tariffavtale eller arbeidsavtale.

Er nyttårsdag en flaggdag? Ja. 1. januar er en offisiell flaggdag etter flaggforskriften § 4, og står øverst på listen over årets faste flaggdager.

Hva er forskjellen på nyttårsaften og nyttårsdag? Nyttårsaften er 31. desember, kvelden med fyrverkeri, og er ingen helligdag. Nyttårsdag er 1. januar, selve fridagen og helligdagen. Aftenen peker fram mot dagen etter.

Hvorfor begynner året 1. januar? Datoen er romersk. Fra 153 fvt. tiltrådte konsulene embetet 1. januar, og Julius Cæsars kalenderreform i 46 fvt. gjorde dagen formelt til årets første. Den gregorianske kalenderen videreførte skikken.

Hvilken ukedag faller nyttårsdag på i 2027?

1. januar 2027 er en fredag, noe som gir en naturlig langhelg inn i det nye året.

Hovedpunkter

• Nyttårsdag er alltid 1. januar; ukedagen skifter, med torsdag i 2026 og fredag i 2027.
• Dagen bærer tre offisielle merkelapper: helligdag etter helligdagsloven § 2, offentlig fridag og fast flaggdag etter flaggforskriften § 4.
• I kirkeåret er 1. januar den åttende dagen i jula, knyttet til Jesu omskjærelse og navn, og fra 1969 også til Maria.
• Året begynner 1. januar av romerske grunner: konsulskiftet fra 153 fvt. og Julius Cæsars reform i 46 fvt., videreført av den gregorianske kalenderen.
• De fleste butikker er stengt etter helligdagsloven § 5; bare de minste utsalgene kan holde åpent.
• Vil du se hele årets røde dager og flaggdager samlet? Norsk Kalender viser nyttårsdagen og resten av året i én oversikt.