Ramadan: når fastemåneden er, og hvorfor datoen flytter seg

Når er ramadan? Den neste fastemåneden begynner rundt mandag 8. februar 2027 i Norge, men datoen er ikke spikret før nymånen er bekreftet. Ramadan flytter seg omtrent elleve dager bakover i vår kalender for hvert år, fordi den følger et måneår og ikke solåret. Derfor faller fastemåneden i dag om vinteren, mens den for ti år siden lå midt i sommeren. Under finner du datoene fram til 2033, regelen bak forskyvningen, og hvordan norske moskeer løser fasten når sola ikke går ned.

Hva er ramadan?

Ramadan er den islamske fastemåneden, måneårets niende måned, skriver Store norske leksikon. Gjennom måneden gir troende muslimer avkall på mat og drikke fra daggry til solnedgang. Måltidet som bryter fasten om kvelden heter iftar. Selve fasten kalles sawm på arabisk og regnes som «en av islams fem søyler og en religiøs plikt for alle muslimer». Syke, reisende, gravide og barn er blant dem som kan la være.

Fastemåneden handler om mer enn å avstå fra mat. Den er en tid for bønn, ettertanke og fellesskap, og mange leser gjennom hele Koranen i løpet av de fire ukene. Når ramadan er over, feires id al-fitr, «fastebrytingens fest», idet den påfølgende måneden shawwal begynner. Det er en av de to store høytidene i islam.

Hvorfor flytter ramadan seg?

Svaret ligger i kalenderen. Det islamske året er et måneår: en måned regnes fra nymåne til nymåne og har 29 eller 30 dager, forklarer Store norske leksikon. Tolv slike måneder gir til sammen 354 dager, 8 timer og 4,8 minutter, altså rundt elleve dager kortere enn solåret. Denne differansen gjør at hele den islamske kalenderen sklir bakover gjennom årstidene: «Hvert år forskyves måneåret ti eller elleve dager bakover i forhold til den gregorianske solkalenderen.»

Kalenderen teller fra profeten Muhammads hijra, utvandringen fra Mekka til Medina i 622, som er år én. Ramadan er den niende av de tolv månedene, plassert mellom sha'ban og shawwal. Fordi hver måned begynner med den nye månen, avhenger startdatoen av når nymånen faktisk blir synlig, og ikke av en fast rute i vår egen kalender.

Den kinesiske kalenderen bremser det samme avviket med skuddmåneder og holder seg til vinterhalvåret, slik at kinesisk nyttår alltid treffer mellom 21. januar og 20. februar. Den islamske kalenderen gjør ingen slik justering mot solåret. Derfor vandrer ramadan gjennom alle årstider i løpet av omtrent 33 år, mens en rent gregoriansk høytid ligger på samme dato hver gang.

Når er ramadan? Datoer 2027–2033

Tabellen viser anslått første fastedag (1. ramadan) med ukedag. Ukedagene er beregnet fra de gregorianske datoene.

Datoene er astronomiske anslag beregnet etter Umm al-Qura-kalenderen som brukes i Saudi-Arabia, og den endelige datoen kan bli forskjøvet ett døgn når nymånen bekreftes lokalt. Legg merke til 2030: fordi måneåret er så mye kortere enn solåret, rekker ramadan å begynne to ganger samme kalenderår, først 5. januar og igjen 26. desember. Det samme mønsteret gjentar seg med jevne mellomrom gjennom århundret.

Hvordan fastsettes datoen i Norge?

I Norge samordner Islamsk Råd Norge datoene gjennom en hijrikalenderavtale. Avtalen bygger på astronomisk beregning framfor at hver enkelt moské speider etter månen på egen hånd. Et av kriteriene er tydelig: «Månen må være minst 8° over horisonten for å kunne observeres.» Er den lavere enn det, regnes måneden å begynne dagen etter.

Poenget med en felles avtale er at moskeene i Norge starter og avslutter ramadan på samme dag, i stedet for at datoen spriker fra menighet til menighet. Det gjør det enklere å planlegge både fasten og id-feiringen på forhånd, selv om den offisielle bekreftelsen først kommer kvelden før.

Faste når sola ikke går ned

Den vandrende datoen får en helt egen konsekvens i Norge. Fasten skal vare fra daggry til solnedgang, men i Nord-Norge finnes det uker helt uten solnedgang og uker uten soloppgang. Da ramadan lå midt i sommeren på 2010-tallet, ville en bokstavtro faste i Tromsø strukket seg gjennom midnattssola nesten et helt døgn.

Trossamfunnene i nord tok grep. I mai 2012 samlet imamer og ledere fra åtte menigheter seg, fra Alta, Balangen, Hammerfest, Harstad, Kirkenes, Narvik, Tromsø og Vadsø, og vedtok en fatwa om at «fastetiden ikke skal være over 20 timer». Når det lokale døgnet gir mer sammenhengende lys enn det, skal systemet med Mekka-tid gjelde for faste og bønn. Islamsk senter for Nord-Norge sto bak konferansen.

Under ramadan i 2017 beskrev NRK hvordan muslimer i Tromsø fastet rundt 15 timer i døgnet ved å følge Mekka-tid, mens Oslo den sommeren lå på om lag 21 timer. Slik ble det som gjør landsdelen spesiell oppsummert i reportasjen: «Det som er spesielt her i nord er det at vi har midnattssol og mørketid, og dermed ikke soloppgang og solnedgang.»

I dag er situasjonen snudd. Ramadan har vandret tilbake til vinterhalvåret, og en fastedag i februar 2027 varer bare rundt ni til ti timer i Oslo. Den lange sommerfasten kommer ikke tilbake før måneden igjen sklir inn i juni og juli, en gang på 2040-tallet.

Vanlige spørsmål

Når er ramadan 2027? Fastemåneden begynner rundt mandag 8. februar 2027. Datoen bekreftes først når nymånen er observert, så den kan bli forskjøvet ett døgn.

Hvorfor er ramadan på ulik tid hvert år? Fordi den islamske kalenderen er et måneår på 354 dager, rundt elleve dager kortere enn solåret. Startdatoen sklir derfor bakover gjennom vår kalender og bruker cirka 33 år på en full runde.

Hvor lenge varer ramadan? 29 eller 30 dager, helt til nymånen innleder måneden shawwal. Da markeres id al-fitr.

Hvordan faster man der sola ikke går ned? Menighetene i Nord-Norge følger Mekka-tid når det lokale døgnet ellers ville gitt mer enn 20 timers faste. Slik holder fastetiden seg innenfor en rimelig grense også under midnattssol.

Hovedpunkter

• Neste ramadan begynner rundt 8. februar 2027, men den endelige datoen avhenger av nymånen.
• Den islamske kalenderen er et måneår på 354 dager, så ramadan flytter seg omtrent elleve dager bakover hvert år.
• Fastemåneden er islams niende måned og avsluttes med id al-fitr når shawwal begynner.
• Islamsk Råd Norge fastsetter de norske datoene ved astronomisk beregning, med krav om at månen står minst 8° over horisonten.
• Når sola ikke går ned i nord, følger menighetene Mekka-tid slik at fasten ikke overstiger 20 timer.
• Akkurat nå faller ramadan om vinteren med korte fastedøgn; den lange sommerfasten er tilbake på 2040-tallet.