Kortnebbgåsens høsttrekk

Kortnebbgåsens høsttrekk går gjennom Norge i september og oktober. Svalbardfuglene raster i store flokker i Trøndelag før siste etappe sørover.

5. september – 25. oktober 2026

Når kortnebbgåsa trekker gjennom Norge om høsten

Kortnebbgåsas høsttrekk gjennom Norge faller i september og oktober. BirdLife Norge oppgir at de første kortnebbgåsflokkene ankommer i september, men at høsttrekket går over en lengre periode enn vårtrekket. Mot slutten av oktober stilner trekket.

Fordi høsttrekket er mer utstrakt i tid, når ansamlingene om høsten som regel ikke opp mot de tette vårflokkene. Fuglene kommer fra hekkeplassene på Svalbard og er på vei til vinterkvarteret lenger sør, og de bruker de samme faste rasteplassene i Norge som om våren. Store flokker i gåseplog over Trøndelag er likevel et markant høsttegn i innlandet, der ropene bærer langt utover jordene.

Rasteplassene i Trøndelag

De viktigste rasteplassene om høsten ligger i indre deler av Trondheimsfjorden. I Selbu samler flokkene seg på jordene, der store antall fugler kan raste før de trekker videre sørover utover i oktober. På Lundleiret i Innherred er det også talt betydelige antall kortnebbgås om høsten.

Rastingen er avgjørende. Fuglene må beite og bygge opp reserver før de fortsetter mot vinterkvarteret, og de næringsrike jordene i lavlandet er faste ledd i trekket år etter år. Kortnebbgåsa konsentrerer seg om noen få områder, og det gjør flokkene ekstra iøynefallende der de beiter tett sammen på stubbåkrer og gjenveksende enger. De samme jordene brukes høst etter høst, og for den som vil oppleve gåsetrekket, er de indre delene av Trondheimsfjorden det sikreste stedet å lete.

Trekkruta sørover

Kortnebbgåsa som trekker gjennom Norge om høsten, kommer fra hekkeplassene på Svalbard. Etter hekkesesongen forlater fuglene øygruppa og setter kursen sørover, og de norske rasteplassene er første store stopp på veien mot vinterkvarteret.

Høsttrekket er mer utstrakt enn vårtrekket, og fuglene kan bli liggende lenge på de gode beitejordene når været tillater det. Fra Trøndelag går trekket videre sørover langs landet og ut mot vinterområdene ved Nordsjøens sørlige kyster. Reisen krever mye energi, og nettopp derfor er de faste rasteplassene i lavlandet så viktige for at fuglene skal nå fram i god form.

Slik kjenner du igjen kortnebbgåsa

Kortnebbgåsa er en kompakt, liten grågås med rundt hode og relativt kort, mørkebrun hals. Det beste kjennetegnet er det korte, mørke nebbet med et rosa felt over midten, kombinert med rosa bein. Oversiden er blågrå, noe som er særlig godt synlig i flukt.

Arten har mørkere hode og hals og mindre nebb enn den nær beslektede sædgåsa, og ble tidligere regnet som en underart av den. På trekk gir flokkene fra seg en kaklende lyd, og fuglene ordner seg i gåseplog slik som de andre gjessene. Størrelsen og det rosa nebbfeltet skiller kortnebbgåsa fra de større og mer ensfargede gjessene på god avstand.

Fra Svalbard til vinterkvarter

Svalbardbestanden av kortnebbgås er stor. Ifølge Store norske leksikon teller den omkring 80 000 individer, og hele denne bestanden bruker Norge som gjennomtrekks- og rasteområde både vår og høst. Om høsten er retningen motsatt av våren: fra hekkeplassene i nord, via de norske rasteplassene, og videre mot vinterkvarteret.

Vinterkvarteret ligger langs Nordsjøens sørlige kyster. Der tilbringer fuglene den kalde årstiden før de på nytt trekker nordover om våren. Høsttrekket knytter dermed hekkeplassene lengst nord, de norske rasteplassene og de sørlige vinterområdene sammen i én lang, årlig reise som gjentar seg hver høst.

Store flokker på høståkrene

Kortnebbgåsas høsttrekk kjennetegnes av samlede flokker på noen få rasteområder. Der grågåsa sprer seg langs kysten, konsentrerer kortnebbgåsa seg i indre Trøndelag, og det gjør flokkene lette å få øye på når de beiter på stubbåkrer og enger.

Været styrer framdriften fra dag til dag. Med gunstig medvind trekker flokkene raskt videre sørover, mens motvind og nedbør får dem til å bli liggende og beite lenger. Derfor svinger antallet rastende fugler mye gjennom perioden. De største ansamlingene bygger seg opp utover i oktober, før trekket stilner mot slutten av måneden og de siste flokkene forlater landet. Slik gjør høsttrekket kortnebbgåsa til et av de mest iøynefallende gåsesynene i innlandet i Trøndelag om høsten, godt hjulpet av at flokkene vender tilbake til de samme rasteplassene år etter år.

Når faller dagen

Tilbakevendende høstvindu fra september til slutten av oktober: de første flokkene fra Svalbard kommer i september, og mot slutten av oktober stilner trekket når de siste fuglene forlater landet. Været styrer framdriften.

Relaterte dager

Ofte stilte spørsmål

Når trekker kortnebbgåsa gjennom Norge om høsten?
Kortnebbgåsas høsttrekk går i september og oktober. De første flokkene kommer i september, høsttrekket går over en lengre periode enn vårtrekket, og mot slutten av oktober stilner trekket når de siste flokkene forlater landet.
Hvor raster kortnebbgåsa om høsten?
De viktigste rasteplassene ligger i indre deler av Trondheimsfjorden, blant annet i Selbu og på Lundleiret i Innherred. Her beiter fuglene på jordene for å samle krefter før de trekker videre sørover mot vinterkvarteret.
Hvor kommer kortnebbgåsa fra?
Fuglene hekker på Svalbard og er på vei til vinterkvarteret lenger sør når de raster i Norge om høsten. Svalbardbestanden teller rundt 80 000 individer og bruker de norske rasteplassene både vår og høst.
Hvordan skiller jeg kortnebbgås fra grågås?
Kortnebbgåsa er mindre og mer kompakt, med kort, mørkt nebb med et rosa felt og rosa bein. Grågåsa er større og tyngre og har et stort, ensfarget guloransje nebb.

Denne artikkelen venter på en grundig faktasjekk, så enkelte detaljer er kanskje ikke 100 % nøyaktige ennå.

Ha kalenderen i lomma

Åpne på mobil