2. påskedag

Opprinnelse og navn

I urkirken ble påsken markert som en åtte dagers festoktav, octava paschae, der hver dag i den følgende uken var høytidsdag. Reformasjonen 1537 reduserte oktaven til to faste dager: påskedag og 2. påskedag. I norrøne kilder kalles dagen annandagr páska. Liturgisk har 2. påskedag i Den norske kirke ofte hatt fortellingen om Emmausvandringen (Lukas 24,13–35) som evangelietekst — om de to disiplene som møter den oppstandne Kristus på veien fra Jerusalem til landsbyen Emmaus, gjenkjenner ham i brødsbrytelsen og snur tilbake.

Historie

2. påskedag har vært lovfestet helligdag i Norge gjennom hele etterreformasjonstiden, og er fortsatt en av elleve helligdager i Lov om helligdager og helligdagsfred §2 (1995). Helligdagstillegg i arbeidsforhold (typisk 100 % på tariff) utløses fullt ut, butikkene holder stengt, og tog og buss går etter søndagsruter. Samtidig markerer dagen den formelle avslutningen på sammenhengende påskeferie: fra og med 2. påskedag returnerer hyttegjestene til arbeidsdagen, og veitrafikken inn mot Oslo, Bergen og Trondheim kulminerer i ettermiddags- og kveldstimene når påskefjellet tømmes.

Tradisjoner og feiring

2. påskedag er rolig avslutning på påskeferien: mange er fortsatt på hytta og tar de siste skidagene før hjemreisen, mens andre samles til påskelunsj med rester av lammesteken eller ovnsbakt laks. Kirkene holder gudstjeneste, men oppmøtet er typisk lavere enn på 1. påskedag. Vinmonopolet er stengt etter helligdagsregelverket, og åpningstidene følger søndag — det betyr at hyttevandrerne må handle inn dagen før hjemreisen. Påskekrim leses ferdig, og barna får siste sjokoladeegg eller marsipanegg fra påskebordet.

Når faller dagen

2. påskedag er alltid mandagen etter 1. påskedag. Siden 1. påskedag faller mellom 22. mars og 25. april, faller 2. påskedag mellom 23. mars og 26. april. Dagen er fast bevegelig og bestemmes av den vestlige computus paschalis.

Relaterte dager

• 1. påskedag
• Påskeaften
• Skjærtorsdag
• Langfredag
• Palmesøndag