Langfredag

Opprinnelse og navn

Langfredag minner om Jesu lidelse og død på korset på Golgata, slik det fortelles i de fire evangeliene. Det norrøne navnet langafrjádagr — 'lange-fredag' — knyttes tradisjonelt til Jesu lange lidelse på korset, slik også gammalengelsk langa frigedæg og dagens norske navn forstås. Det norske navnet 'langfredag' er belagt allerede i Snorre Sturlasons Heimskringla (1230-årene). Latinske kilder bruker også Parasceve eller Feria sexta in Parasceve — 'forberedelsesfredag' — etter den jødiske retts-kalenderen.

Historie

Langfredag har vært lovfestet helligdag i Norge siden middelalderen og er i dag lovfestet etter Lov om helligdager og helligdagsfred §2 (1995). Helligdagsfreden er strengere på langfredag enn andre helligdager — Lov om helligdager og helligdagsfred §3 omfatter forbud mot offentlige forlystelser fra midnatt til midnatt, et forbud som historisk har vært strikt håndhevet og som fortsatt forhindrer kino- og teaterforestillinger på enkelte arenaer, og som har blitt politisk debattert flere ganger uten at lovgivningen er endret. På langfredag følger mange privat tradisjon med å flagge på halv stang frem til kl. 15, men dagen er ikke offisiell flaggdag og flagging er ikke pålagt på offentlige bygg.

Tradisjoner og feiring

Langfredag er en stille dag. Sognekirkene holder lidelsesgudstjeneste — pasjonsmesse — der lidelseshistorien etter Markus eller Johannes leses i sin helhet, og kirkesalmer som 'O hode høyt forhånet' synges. Bach-pasjonene Matteuspasjonen og Johannespasjonen kringkastes på NRK Klassisk og spilles av profesjonelle orkestre i Nidarosdomen og Oslo domkirke. Hjemme er dagen rolig — påskefjellet er fortsatt befolket, men aktiviteter er nedtonede; barn pleier ikke å gå på sjokoladejakt på langfredag (det skjer 1. påskedag), og påskekrim leses på hytta uten lyd og bakgrunnsmusikk. Butikkene holder stengt.

Når faller dagen

Langfredag er alltid fredagen før 1. påskedag. Datoen ligger mellom 20. mars og 23. april og varierer parallelt med påskens dato. Beregningen følger den vestlige (gregorianske) computus paschalis.

Relaterte dager

• Skjærtorsdag
• 1. påskedag
• 2. påskedag
• Påskeaften
• Palmesøndag