Skjærtorsdag

Opprinnelse og navn

Skjærtorsdag minner om to begivenheter beskrevet i evangeliene: at Jesus innstiftet nattverden under påskemåltidet med disiplene, og at han vasket disiplenes føtter som tegn på tjenende kjærlighet (Joh 13). Det norrøne navnet skírr þórsdagr — 'rene torsdag' — viser tilbake til middelalderens praksis der biskopen vasket de pilegrimsfattiges føtter denne dagen som tjenende ritual; norrønt skírr betyr 'rein' eller 'klar'. Latinske kilder bruker også feria quinta in coena Domini ('femte ukedag i Herrens nattverd'). Dagen er liturgisk koblet til nattverden og innleder kirkens 'Triduum sacrum' — de tre hellige dagene før påsken.

Historie

Skjærtorsdag har vært lovfestet helligdag i Norge siden middelalderen og er fortsatt en av elleve helligdager etter Lov om helligdager og helligdagsfred §2 (1995). Helligdagsfreden gjelder døgnet rundt fra midnatt til midnatt. I Den norske kirkes liturgi er hovedevangeliet Johannes 13,1–15 eller Matteus 26,17–30 om nattverdens innstiftelse. Skjærtorsdag er den første av de fire sammenhengende helligdagene i påsken — torsdag, fredag, søndag, mandag — og medfører at norsk arbeidsliv har en av årets lengste sammenhengende friperioder gjennom kombinasjonen palmehelg til 2. påskedag, totalt 11 dager.

Tradisjoner og feiring

Skjærtorsdag er hovedutfartsdag for påskefjellet — bilkøer fra Oslo, Trondheim og Stavanger mot Hardangervidda, Beitostølen, Trysil og Hemsedal kulminerer torsdag formiddag. Kirkene holder skjærtorsdagsmesse med nattverd og fotvaskingsritual i enkelte menigheter (særlig i katolsk-orienterte sognekirker), og altertavler nedstrippes etter messen som forberedelse til langfredag. Hjemme begynner mange påskemiddagstradisjonen med fårikål, lammelår eller ørretfilet med rømme. Sjokoladeegg fylt med marsipan og smågodt — kjøpt på dagligvaresenteret før helgen — er forberedt for utdelingen 1. påskedag.

Når faller dagen

Skjærtorsdag er alltid torsdagen før 1. påskedag. Datoen ligger mellom 19. mars og 22. april og varierer parallelt med påskens dato. Beregningen følger den vestlige (gregorianske) computus paschalis, og dagen er lovfestet helligdag etter Lov om helligdager og helligdagsfred §2.

Relaterte dager

• Palmesøndag
• Langfredag
• Påskeaften
• 1. påskedag
• 2. påskedag