Høstjevndøgn

Opprinnelse og navn

Høstjevndøgn er det andre av årets to jevndøgn, øyeblikket da sola i sin bane krysser himmelekvator fra nord til sør. Fra da av ligger sola sør for ekvator, og den nordlige halvkulen får mindre lys enn den sørlige. Jevndøgnene rammer også inn den lyse delen av året i nord: all midnattssol i Norge inntreffer innenfor vinduet mellom vår- og høstjevndøgn, og etter septemberkrysningen begynner nedtellingen mot mørketiden nord for polarsirkelen. Høstjevndøgnet er dermed både starten på den astronomiske høsten og vendepunktet der de nordligste breddegradene begynner å tape lys raskere enn resten av landet.

Historie

Jevndøgnene har vært regnet ut og trykt for nordmenn i snart 400 år. Den første norske almanakken ble trykt og utgitt i Christiania i 1643, med utgivelse for året 1644. Da landet fikk eget universitet, fulgte almanakkprivilegiet med: det ble overført ved kongelig brev 10. april 1812 og kongelig resolusjon 7. desember 1814, og universitetsloven av 1824 slo fast at «Universitetet skal … være ene berettiget at udgive samt lade trykke og forhandle Almanakker og Calendere til Brug her i Riget». Eneretten varte til 1987. Almanakk for Norge kommer fremdeles ut hvert år, med Gyldendal som forlegger siden 1995 og beregningene gjort ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Tradisjoner og feiring

Høstjevndøgn markeres ikke offisielt og er verken helligdag eller flaggdag. Den nærmeste faste markeringen i årshjulet er høsttakkefesten i Den norske kirke, feiret siden 1899 og lagt til slutten av september eller begynnelsen av oktober. Gudstjenesten har egen kollektbønn og egne bibeltekster i gudstjenesteboka, og korn, grønnsaker, frukt og blomster bæres inn i kirkerommet. Mange menigheter legger den til samme søndag som mikkelsmesse, men den kan like gjerne feires løsrevet fra den. Selve jevndøgnet er derimot en ren astronomisk hendelse: klokkeslettet står i almanakken, men ingen fri følger med.

Når faller dagen

Høstjevndøgn faller 22. eller 23. september. I 2026 krysser sola himmelekvator 23. september klokka 02.05 norsk sommertid, i 2027 23. september klokka 08.01 og i 2028 22. september klokka 13.45. At både 2026 og 2027 havner på den 23., er ingen feil: tidspunktet forskyves nesten seks timer framover hvert år og trekkes tilbake av skuddagen. Klokkeslettene er sommertid.

Relaterte dager

• Vårjevndøgn
• Vintersolverv
• Sommersolverv