Årstider i Norge: når starter vår, sommer, høst og vinter?

Når starter egentlig våren i Norge? Svaret avhenger av hvem du spør. Astronomene lar sesongen begynne ved vårjevndøgn rundt 20. mars, mens meteorologene venter til temperaturen holder seg mellom 0 og 10 grader. De fire årstidene har altså to helt ulike startdatoer, og forskjellen kan være flere uker. Under finner du begge definisjonene, en tabell over solverv og jevndøgn fram til 2030, og hvor lenge hver sesong varer der du bor.

Hvorfor har vi årstider?

Årstidene skyldes ikke at Jorden er nærmere eller lengre fra Sola på ulike tider. Store norske leksikon slår fast at årstidene «skyldes at Jordens rotasjonsakse står på skrå i forhold til Jordas bane rundt Sola». Jordaksen heller omtrent 23,4 grader, og den peker i samme retning gjennom hele året.

Om sommeren vender den nordlige halvkulen mot Sola. Da står Sola høyt, dagene er lange, og strålene treffer bakken mer rett ovenfra. Et halvt år senere heller samme halvkule bort fra Sola, og resultatet er lave soldager og lange netter. Nær ekvator er forskjellen liten, men Norge ligger så langt nord at kontrasten mellom lys sommer og mørk vinter blir kraftig. Det er derfor de fire tydelige sesongene hører hjemme på våre breddegrader.

De astronomiske årstidene: solverv og jevndøgn

Den astronomiske inndelingen knytter hver sesong til et presist punkt i Jordens bane. Grensene er de to solvervene og de to jevndøgnene.

Ved solverv står Sola i sitt ytterpunkt. Store norske leksikon beskriver solverv som «de to tidspunktene i løpet av et år når Sola befinner seg høyest over (sommersolverv) og lavest under (vintersolverv) himmelens ekvator». Sommersolverv gir årets lengste dag, vintersolverv den korteste. Det latinske solstitium betyr «Sola står stille», fordi Sola på disse dagene slutter å klatre høyere og snur.

Ved jevndøgn er dag og natt tilnærmet like lange over hele kloden. Leksikonet definerer jevndøgn som «de to døgnene i året da Solen overalt på Jorden står opp i østpunktet og går ned i vestpunktet». Ser vi bort fra at atmosfæren bøyer lyset, varer dag og natt da tolv timer hver.

De fire punktene deler året slik:

Sesongene er altså ikke like lange. Sommerhalvåret på den nordlige halvkulen varer nesten fem døgn lengre enn vinterhalvåret, fordi Jorden beveger seg saktere i sin bane når den er lengst fra Sola om sommeren. Tallene er hentet fra Store norske leksikon.

Når er solverv og jevndøgn? Datoer 2026–2030

Datoene flytter seg litt fra år til år. Grunnen er at kalenderåret ikke er nøyaktig like langt som Jordens omløp rundt Sola: «Siden kalenderåret ikke er like langt som det tropiske året, vil jevndøgn og solverv ikke falle på samme dato hvert år». Skuddår retter opp mesteparten av forskyvningen, men datoen kan variere med et døgn.

I 2026 inntreffer sommersolverv søndag 21. juni klokka 10.24 norsk tid. Datoene over er beregnet av timeanddate.no og gjelder norsk tid. Vårjevndøgn ligger stødig på 20. mars i hele perioden, mens sommersolverv veksler mellom 20. og 21. juni og høstjevndøgn mellom 22. og 23. september.

De meteorologiske årstidene

Meteorologene bryr seg ikke om Jordens bane, men om temperaturen. I klimalæren regnes en sesong etter hvor varmt eller kaldt det er, målt som normal døgnmiddeltemperatur:

• Vår: perioden da temperaturen «er mellom 0 og 10 °C (disse inkludert)» og stiger.
• Sommer: tiden da temperaturen «er over 10 °C».
• Høst: perioden da temperaturen igjen ligger mellom 0 og 10 grader, men faller.
• Vinter: tiden da normal døgnmiddeltemperatur «er lavere enn 0 °C».

Denne definisjonen gjør at årstidene starter på ulikt tidspunkt fra sted til sted. I Oslo varer sommeren rundt 129 døgn, mens Tromsø bare får 69. I Vardø blir det knapt sommer i det hele tatt, siden den varmeste måneden, juli, i snitt ligger på 9,2 grader, altså under tigradersgrensen. Motsatt slår vinteren hardest til i nord: Oslo har meteorologisk vinter i 119 døgn (2. desember til 6. mars), Tromsø i hele 160 (19. november til 4. april). Bergen, Kjevik og Sola når på sin side sjelden under null lenge nok til å få noen egentlig vinter. Tallene er fra Store norske leksikons artikler om sommer og vinter.

Ved siden av disse to finnes den enkle kalenderinndelingen, der våren er mars til mai, sommeren juni til august, høsten september til november og vinteren desember til februar. Den er grei å planlegge etter, men treffer verken det astronomiske eller det termiske skiftet presist.

Ofte stilte spørsmål

Når begynner våren i Norge? Astronomisk starter våren ved vårjevndøgn rundt 20. mars. Meteorologisk begynner den når døgnmiddeltemperaturen holder seg mellom 0 og 10 grader og stiger, noe som skjer i mars eller april langs kysten og først i mai eller juni i fjellet og lengst nord.

Er dag og natt akkurat like lange ved jevndøgn? Nesten. Regner vi rent geometrisk, står Sola opp i øst og går ned i vest med tolv timers dag og tolv timers natt. Fordi atmosfæren bøyer sollyset og løfter Sola litt, blir dagen noen minutter lengre enn natten på selve jevndøgnet.

Hvorfor er ikke sommersolverv årets varmeste dag? Sommersolverv gir mest dagslys, men hav og bakke bruker uker på å ta opp varmen. Derfor kommer den varmeste perioden et godt stykke ut i juli, lenge etter at dagene har begynt å bli kortere igjen.

Hvorfor faller solverv og jevndøgn på ulike datoer? Fordi kalenderåret på 365 døgn er noen timer kortere enn Jordens faktiske omløp rundt Sola. Forskyvningen bygger seg opp til nesten et døgn, før et skuddår nullstiller den. Se hvordan den gregorianske kalenderen håndterer nettopp dette.

Hovedpunkter

• Årstidene skyldes at jordaksen heller 23,4 grader, ikke avstanden til Sola.
• Astronomisk starter sesongene ved solverv og jevndøgn: vår rundt 20. mars, sommer rundt 21. juni, høst rundt 22.–23. september og vinter rundt 21.–22. desember.
• Meteorologene deler i stedet året etter temperatur, slik at sommeren i Oslo varer 129 døgn, men bare 69 i Tromsø.
• Sommerhalvåret er nesten fem døgn lengre enn vinterhalvåret, fordi Jorden beveger seg saktest lengst fra Sola.
• Datoene for solverv og jevndøgn varierer med et døgn fordi kalenderåret og Jordens omløp ikke er like lange.
• Vil du følge lyset gjennom året? Se også når mørketiden slår inn, når sommertiden skiftes, og planlegg året med Norsk Kalender.