Vårjevndøgn

Opprinnelse og navn

Store norske leksikon definerer jevndøgn som «de to døgnene i året da Solen overalt på Jorden står opp i østpunktet og går ned i vestpunktet». Astronomisk er vårjevndøgn likevel ikke et døgn, men et øyeblikk: «Vårjevndøgnspunktet inntreffer når Solen i sin bane (ekliptikken) krysser himmelekvator fra sør til nord.» Dette skjæringspunktet, vårpunktet, er nullpunktet i himmelkoordinatsystemet. Rektascensjonen til enhver stjerne måles fra det, og stjernetiden regnes fra det samme punktet. Vårjevndøgnet er dermed ikke bare en sesongmarkør, men origo for hvordan astronomer stedfester alt annet på himmelen.

Historie

Vårpunktet ligger ikke fast blant stjernene. Jordaksen beskriver en sirkel det tar rundt 25 800 år å fullføre, en bevegelse kalt presesjon, og punktet vandrer derfor bakover gjennom dyrekretsen. Fra omkring 1700 fvt. til rundt 100 fvt. lå det i stjernebildet Væren, og det kalles fremdeles værpunktet av den grunn. Siden har det flyttet videre: «Senere har vårjevndøgnspunktet flyttet seg til stjernebildet Fiskene på grunn av Jordens presesjon», skriver Store norske leksikon. Hipparkhos oppdaget bevegelsen omkring 140 fvt. ved å sammenligne egne stjernemålinger med eldre. Det er denne forskyvningen som gjør at stjernetegnene i horoskopene ikke lenger stemmer med stjernebildene sola faktisk står i.

Tradisjoner og feiring

Vårjevndøgn er verken helligdag, flaggdag eller merkedag i Norge, og markeres ikke offisielt. Det som gjør døgnet merkbart, er at hele landet får omtrent like mye dagslys samtidig. 20. mars 2026 har Oslo 12 timer og 12 minutter mellom soloppgang og solnedgang, Tromsø 12 timer og 17 minutter. Forskjellen mellom sør og nord er nede i minutter, mot flere timer resten av året. Jevndøgnet er også punktet der dagen vokser raskest: rundt 20. mars legger Oslo på seg omtrent fem minutter i døgnet, Tromsø rundt ni. Derfor snur lysforholdene i nord så brått i mars, og i løpet av noen uker går landsdelen fra kortere til lengre dager enn Sør-Norge.

Når faller dagen

Vårjevndøgn er definert av et øyeblikk, ikke av en dato, og faller 19., 20. eller 21. mars. I 2026 krysser sola himmelekvator 20. mars klokka 15.45 norsk tid, i 2027 20. mars klokka 21.24 og i 2028 20. mars klokka 03.17. Datoen vandrer fordi året er nesten seks timer lengre enn 365 døgn, og skuddagen trekker tidspunktet tilbake igjen. Klokkeslettene er normaltid.

Relaterte dager

• Sommersolverv
• Høstjevndøgn
• Vintersolverv
• 1. påskedag