Katinka

Opprinnelse

Katinka er en slavisk, særlig russisk, kjæleform av Katarina, som går tilbake til gresk Aikaterinē. Den greske grunnformen har usikker etymologi, men er tradisjonelt blitt knyttet til ordet katharos ('ren') — en tolkning mange navneforskere i dag regner som en senere folkeetymologi snarere enn en sikker opprinnelse. Den karakteristiske -inka-endingen er et slavisk diminutivsuffiks som gir formen en mild, kjælen valør. I Norge er navnet belagt fra 1800-tallet, da skrivemåtene Katinka og Cathinka var klart mest brukt i Bergen. Navnedagen er 27. mai, som Katinka deler med Cato og Carmen.

Betydning

'Den lille rene' — slavisk kjæleform av Katarina, etter den tradisjonelle, men omdiskuterte tolkningen av gresk Aikaterinē, knyttet til katharos ('ren').

Kulturelle referanser

Navnets fremste plass i norsk kultur er som hovedperson i Cora Sandels roman Kranes konditori (1945) — sydamen Katinka Stordal, en ensom kvinne i en liten by hvis møte med en fremmed mann vekker omgivelsenes forargelse. Romanen ble Cora Sandels store etterkrigssuksess og ble filmatisert i 1951 i regi av Astrid Henning-Jensen. Som mange slaviske og tyske kjæleformer av Katarina bærer Katinka en kontinental, varm klang og hører til en stor navnefamilie sammen med formene Katja, Kate og de fulle formene Katarina og Katrine, hvis klassiske helgen er den hellige Katarina av Alexandria. Katinka mangler en bredt kjent norsk virkelig fornavnsbærer, men har levd videre som et tradisjonsrikt borgerlig kvinnenavn.

Popularitet

Katinka var særlig brukt på 1800-tallet og hadde en topp blant nyfødte i mellomkrigstiden, før den ble sjeldnere. Fra slutten av 1900-tallet kom navnet på nytt litt i bruk og nådde en ny liten topp rundt 1992. Det forbindes med en gammeldags, men sjarmerende klang og velges gjerne av familier som søker en mindre vanlig variant av de utbredte Katarina-formene.

Beslektede navn

• Katja
• Katinka
• Kate