Kolbjørn

Opprinnelse

Kolbjørn er et norrønt mannsnavn sammensatt av kol ('kull, mørk, svart') og bjǫrn ('bjørn'). Navnet hører til den klassiske norrøne navneskatten og er belagt i sagaene. Den kraftfulle kombinasjonen av en mørk farge og bjørnen — et fryktet og æret dyr i norrøn forestillingsverden — gir navnet en sterk, jordnær klang. Navn med Kol- som første ledd, som Kolbein og Kolgrim, danner en liten gruppe i den norrøne navneskatten, mens bjǫrn var et av de aller vanligste andreleddene i norrøne mannsnavn. Navnet har levd videre i sammenhengende bruk og blir gjerne knyttet til bygde-Norge. Navnedagen er 9. juni, som Kolbjørn deler med Kassandra.

Betydning

'Den svarte bjørnen' eller 'mørke-bjørn' — av norrønt kol ('mørk') og bjǫrn ('bjørn').

Kulturelle referanser

Forfatteren Kolbjørn Hauge (1926–2007), opprinnelig lærer fra Ryfylke, regnes som en av landets fremste forfattere av såkalt bygdekrim; han fikk Rivertonprisen for 1995 for kriminalromanen Død mann i boks og var bror av forfatteren Alfred Hauge. Numismatikeren Kolbjørn Skaare (1931–2017) var professor i numismatikk ved Universitetet i Oslo fra 1985 til 2002, skrev tobindsverket Norges mynthistorie (1995) og var en periode president i Det Norske Videnskaps-Akademi. Kolbjørn hører sammen med andre norrøne navn som Kolbein og det selvstendige Bjørn.

Popularitet

Kolbjørn var jevnt brukt som et solid, tradisjonsbundet mannsnavn i Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet og forbindes mest med menn født i de tiårene. Det er blitt sjeldent blant nyfødte i dag, men beholder en stødig posisjon som et urnorsk navn med saga-klang.

Beslektede navn

• Kolbein
• Kolbjørn
• Bjørn