Margot

Opprinnelse

Margot er den franske kortformen av Marguerite, som via latin Margarita går tilbake til gresk margarítēs ('perle') — et ord som opprinnelig er lånt inn i gresk fra et orientalsk språk. Den karakteristiske formen ble tatt opp i norsk navnetradisjon gjennom fransk borgerlig påvirkning på 1800- og det tidlige 1900-tallet, og hører til den store familien av Margareta- og Marguerite-navn, der den står nær Margit, Margrete og Mary. Margot har navnedag 15. august i den norske kalenderen.

Betydning

'Perle' — fransk kortform av Marguerite, av gresk margarítēs. Betydningen er entydig og lite omstridt; den knytter navnet til perlen som bilde på noe kostbart, ikke til en personlig egenskap.

Kulturelle referanser

Blant norske bærere er kjemikeren Margot Dorenfeldt (1895–1986) den mest historisk betydningsfulle; hun ble i 1919 den første kvinnen som tok eksamen ved Norges tekniske høgskole (NTH), spesialiserte seg i uorganisk kjemi og radiokjemi og samarbeidet blant annet med radiokjemikeren Ellen Gleditsch. Internasjonalt er navnets klassiske skikkelse Margot (Marguerite) av Valois (1553–1615), datter av Henrik II og Katarina de Medici og første hustru til den franske kongen Henrik IV; hennes dramatiske liv er hovedstoff i Alexandre Dumas' roman La Reine Margot (1845). Den korte, franskklingende formen har gitt navnet en elegant, borgerlig klang i norsk navnetradisjon, der det ofte forekommer sammen med et mellomnavn.

Popularitet

Margot var jevnt brukt i Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet, da franskklingende kvinnenavn var på moten i borgerskapet, og bæres i dag fortrinnsvis av eldre generasjoner. Som mange korte, klassiske navneformer har den hatt en mild renessanse på 2010-tallet sammen med fornyet interesse for gamle navn, men har aldri vært blant de aller vanligste norske jentenavnene.

Beslektede navn

• Marguerite
• Margit
• Margaret