Den internasjonale ungdomsdagen
Den internasjonale ungdomsdagen markeres 12. august. FN-dagen løfter fram ungdoms deltakelse i samfunnet og utfordringene unge møter verden over.
Hva Den internasjonale ungdomsdagen er
Den internasjonale ungdomsdagen markeres 12. august hvert år. Dette er en FN-dag som setter søkelys på ungdoms rolle i samfunnet, og som løfter fram både mulighetene og utfordringene unge mennesker møter. Dagen handler om å gi ungdom en stemme i politiske, økonomiske og sosiale spørsmål, og om å minne om at unges deltakelse er nødvendig for å løse felles utfordringer.
Dagen er en internasjonal temadag, ikke en offentlig fri- eller flaggdag i Norge. FN-sambandet fører den opp i FN-kalenderen sammen med de øvrige internasjonale merkedagene. Markeringen er først og fremst informativ og rettet mot å øke bevisstheten om ungdomsspørsmål blant beslutningstakere, organisasjoner og publikum.
Vedtaket i 1999
Datoen 12. august ble fastsatt av FNs generalforsamling 17. desember 1999. Gjennom resolusjon 54/120 sluttet generalforsamlingen seg til en anbefaling fra Verdenskonferansen for ministre med ansvar for ungdom, som var holdt i Lisboa 8.–12. august 1998. Konferansen foreslo at 12. august skulle bli en egen internasjonal ungdomsdag.
I samme vedtak oppfordret generalforsamlingen til at det ble satt i gang informasjonsaktiviteter for å støtte dagen. Et uttalt formål var å gjøre det verdensomspennende handlingsprogrammet for ungdom bedre kjent. Dette handlingsprogrammet, World Programme of Action for Youth, var vedtatt av generalforsamlingen i 1996 gjennom resolusjon 50/81, og fastsetter prioriterte innsatsområder for ungdomspolitikk. Slik ble ungdomsdagen knyttet til et bredere FN-arbeid for unge.
Fra ungdomsåret 1985
FNs oppmerksomhet om ungdom strekker seg lenger tilbake enn selve dagen. Allerede i 1985 markerte FN Det internasjonale ungdomsåret, med vekt på deltakelse, utvikling og fred. Ungdomsåret bidro til å sette ungdomsspørsmål på den internasjonale dagsordenen og la grunnlaget for arbeidet som senere fulgte.
Den internasjonale ungdomsdagen kan ses som en videreføring av denne linjen. Der ungdomsåret var en enkeltstående markering, ble dagen en fast, årlig anledning til å rette søkelyset mot unge. I statistisk sammenheng regner FN vanligvis ungdom som personer mellom 15 og 24 år, og det er denne gruppen dagen særlig handler om.
Ungdom, fred og bærekraft
En kjerne i dagen er tanken om at unge ikke bare er mottakere av politikk, men aktive deltakere. FN peker på at det i mange land finnes få eller ingen kanaler for at ungdom kan påvirke forholdene i sitt eget nærmiljø, og at dette må endres for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
Koblingen mellom ungdom og fred ble styrket i desember 2015, da FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet. For første gang slo Sikkerhetsrådet fast at unges deltakelse i fredsarbeid er en global prioritet. Dagen brukes også til å minne om at verden aldri har hatt en større ung generasjon; FN anslår at rundt 1,8 milliarder mennesker er mellom 10 og 24 år, noe som gir tyngde til kravet om reell innflytelse.
Slik markeres dagen i Norge
I Norge er det særlig barne- og ungdomsorganisasjonene som gir dagen innhold. LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, er paraply for over hundre medlemsorganisasjoner med til sammen flere hundre tusen medlemskap, og arbeider for at barn og unge skal bli hørt lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
LNU sender hvert år ungdomsdelegater til internasjonale fora; blant de mest kjente er delegatene som reiser til FNs generalforsamling. Dette arbeidet illustrerer nettopp det ungdomsdagen handler om: at unge får delta og påvirke. FN-sambandet gjør dagen kjent gjennom FN-kalenderen og formidler bakgrunnen til skoler og publikum. Enkelte frivilligsentraler har også markert 12. august lokalt. Siden dagen faller midt i sommeren, skjer mye av oppmerksomheten på nett og i undervisningssammenheng.
Et eget tema hvert år
Hver utgave av ungdomsdagen har et eget tema som FN setter. Temaene speiler aktuelle spørsmål for unge og varierer fra år til år. I 2024 var temaet «Fra klikk til fremgang: Ungdommens digitale veier for bærekraftig utvikling», som handlet om hvordan rask digitalisering gir unge muligheter til å drive fram endring og bærekraftig utvikling.
Temaene gjør dagen til mer enn en symbolsk markering. De gir organisasjoner, skoler og medier en konkret innfallsvinkel, og de knytter den internasjonale ungdomsdagen til de spørsmålene som opptar unge nettopp det året markeringen finner sted.
Når faller dagen
Fast dato 12. august hvert år, uavhengig av ukedag. Dagen er en internasjonal FN-temadag, ikke en offentlig fri- eller flaggdag i Norge.
Ofte stilte spørsmål
- Når er Den internasjonale ungdomsdagen?
- Den internasjonale ungdomsdagen markeres 12. august hvert år, med fast dato uavhengig av ukedag. Dagen er en internasjonal FN-temadag og ikke en offentlig fri- eller flaggdag i Norge.
- Hvem opprettet ungdomsdagen?
- FNs generalforsamling vedtok dagen 17. desember 1999 gjennom resolusjon 54/120. Vedtaket fulgte en anbefaling fra Verdenskonferansen for ministre med ansvar for ungdom, som ble holdt i Lisboa i 1998.
- Hvorfor markeres Den internasjonale ungdomsdagen?
- Dagen setter søkelys på ungdoms deltakelse i samfunnet og på utfordringene unge møter. FN understreker at unges innflytelse er nødvendig for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
- Hvordan markeres dagen i Norge?
- I Norge løftes dagen fram av barne- og ungdomsorganisasjonene, særlig LNU, og av FN-sambandet. LNU sender årlig ungdomsdelegater til blant annet FNs generalforsamling, og dagen brukes mye i skole og på nett.
- Hvilken aldersgruppe regnes som ungdom i FN?
- I statistisk sammenheng regner FN vanligvis ungdom som personer mellom 15 og 24 år. Markeringen retter likevel oppmerksomhet mot en bredere gruppe, og FN viser ofte til de rundt 1,8 milliarder menneskene mellom 10 og 24 år.
Kilder
- Internasjonal ungdomsdag – FN-sambandet
- International Youth Day – United Nations
- Om LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
- Den internasjonale ungdomsdagen 2024 – UNRIC
Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.