FNs internasjonale urfolksdag

Hva FNs internasjonale urfolksdag er

FNs internasjonale urfolksdag markeres 9. august hvert år. Dagen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1994 og skal rette oppmerksomhet mot urfolks rettigheter, kultur og levekår over hele verden. Den kalles også verdens urfolksdag eller internasjonal dag for urfolk.

Dagen er en internasjonal temadag, ikke en offisiell fridag. FN-sambandet fører den opp i sin FN-kalender, og hvert år settes et eget tema som løfter fram en side ved urfolks situasjon. I Norge knyttes markeringen først og fremst til samene, som er anerkjent som landets urfolk, og dagen brukes til å minne om samiske rettigheter, samisk språk og samisk kultur.

Hvorfor datoen er 9. august

Datoen 9. august er ikke tilfeldig valgt. Den viser til 9. august 1982, da FNs arbeidsgruppe for urfolk holdt sitt aller første møte. Arbeidsgruppen var en del av FNs arbeid for menneskerettigheter og ble et tidlig fast holdepunkt for urfolks egne stemmer i FN-systemet.

Da generalforsamlingen vedtok dagen i 1994, skjedde det i forbindelse med det første internasjonale tiåret for verdens urfolk, som varte fra 1995 til 2004. Et nytt tiår fulgte fra 2005 til 2014. Slik ble 9. august et årlig fast punkt for å følge opp arbeidet med urfolks rettigheter, og datoen knytter markeringen direkte til starten på FNs egen innsats på feltet.

Samene som urfolk i Norge

I Norge handler dagen om samene, som er anerkjent som urfolk. Et viktig grunnlag for denne statusen er ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Norge ratifiserte konvensjonen som det første landet i verden, 20. juni 1990, og forpliktet seg dermed til å sikre samenes rett til å bevare og utvikle eget språk, egen kultur og egne samfunnsformer.

Anerkjennelsen er også slått fast i Grunnloven, der staten har plikt til å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. På den internasjonale urfolksdagen brukes nettopp dette rettighetsperspektivet aktivt: dagen handler ikke bare om kultur og synlighet, men om konkrete rettigheter som myndighetene er folkerettslig forpliktet til å følge opp.

En samisk flaggdag

9. august står på listen over offisielle samiske flaggdager. Det samiske flagget ble godkjent på den samiske konferansen i 1986, og fikk offisiell status i Norge gjennom lovendring i 2003. Sametinget fastsatte nærmere regler for bruken av flagget i 2004.

På flaggdagene heises det samiske flagget, blant annet på Sametinget. Listen over samiske flaggdager omfatter flere merkedager gjennom året, der samenes nasjonaldag 6. februar er den mest kjente. At 9. august er tatt med, viser at den internasjonale urfolksdagen regnes som en del av det samiske merkeåret i Norge, og ikke bare som en markering ute i verden. Det samiske flagget er likevel ikke et nasjonalflagg for riket, men et eget symbol for det samiske folket.

Slik markeres dagen i Norge

Sametinget markerer den internasjonale urfolksdagen hvert år, og dagen omtales jevnlig i samiske medier som NRK Sápmi. Også regjeringen markerer dagen. I 2023, da FN hadde satt søkelys på urfolksungdom, gratulerte statsråd Sigbjørn Gjelsvik «samane og andre urfolk i verda» med dagen og framhevet ungdommens rolle i kampen for urfolks rettigheter og for å bevare språk, kultur og tradisjoner.

Samtidig har dagen vært kritisert for å være for lite kjent. Da hverken Sametinget eller Stortinget fikk heist det samiske flagget på dagen i 2021, uttalte kommunikasjonsdirektør Liv Inger Somby ved Samisk høgskole at det viste at dagen kanskje ikke er godt nok kjent. Markeringen i Norge spenner dermed fra offisielle hilsener og flagging til en pågående debatt om hvor mye plass urfolks rettigheter faktisk får i offentligheten.

Hva dagen handler om globalt

Selv om dagen i Norge er knyttet til samene, er den i utgangspunktet en global markering. FN regner med at det finnes over 470 millioner urfolk i rundt 90 land, fordelt på anslagsvis 5 000 ulike folkegrupper. Til sammen utgjør de om lag fem prosent av verdens befolkning, men en langt større andel av de fattigste.

Dagen brukes til å peke på at urfolk mange steder møter diskriminering, utestenging og press mot språk og levesett, samtidig som de forvalter en stor del av verdens språklige og kulturelle mangfold. De årlige temaene fra FN spenner fra urfolksungdom og tradisjonell kunnskap til urfolks rolle i klima- og naturforvaltning. For norske forhold gir det et bakteppe for å forstå hvorfor samiske rettigheter og samisk språk får en egen plass denne dagen.

Når faller dagen

Fast dato 9. august hvert år, uavhengig av ukedag. I Norge er 9. august en offisiell samisk flaggdag, men ikke en alminnelig fri- eller flaggdag på linje med de statlige flaggdagene.

Relaterte dager

• Den internasjonale morsmålsdagen
• Menneskerettighetsdagen
• Verdens flyktningdag