Korsmesse om våren

Når og hvorfor markeres korsmesse om våren

Korsmesse om våren faller på 3. mai og er en av de gamle merkedagene i den norske almanakktradisjonen. Navnet skiller dagen fra korsmesse om høsten, som markeres 14. september. Begge dagene har kristen opprinnelse: vårkorsmessen er knyttet til fortellingen om at Jesu kors etter tradisjonen ble funnet igjen i Jerusalem. Store norske leksikon fører funnet tilbake til keiser Konstantins mor Helena, og folketradisjonen i Østerdalen daterer det til år 326. I dag er korsmesse verken fri- eller flaggdag, men datoen lever videre som en merkedag knyttet til primstaven og til de praktiske gjøremålene som hørte våronna til. For bønder markerte dagen et vendepunkt i året, da vinteren slapp taket og arbeidet ute for alvor kunne ta til.

En helligdag i middelalderens Norge

I middelalderens Norge var korsmesse mer enn en merkedag. Frostatingsloven, lovboken for Trøndelag og tilstøtende områder, slo fast at både korsmesse om våren og korsmesse om høsten var helligdager med arbeidsnedleggelse. Det betydde at folk skulle holde dagen hellig på linje med en søndag, uten vanlig gårdsarbeid. Korsmessene hørte til de katolske festdagene som ble feiret i Norge før reformasjonen i 1537. Etter reformasjonen mistet en rekke slike helgen- og festdager sin offisielle status, og korsmesse ble gradvis redusert fra helligdag til folkelig merkedag. Selv om arbeidshvilen forsvant, holdt dagen seg likevel som et fast holdepunkt i bondens år, fordi den falt på et praktisk viktig tidspunkt om våren.

Korssymbolet på primstaven

Primstaven var den norske evighetskalenderen, en flat stav av tre der dagene ble skåret inn som hakk og de viktigste merkedagene fikk egne symboler. På primstaven er korsmesse naturlig nok merket med et kors. Det latinske korset er vanligst, men på norske primstaver finnes også varianter som doble og tredoble kors, andreaskors og malteserkors. På primstaven fra Vingelen i Nord-Østerdalen er vårkorsmessen tegnet med et enkelt kors. Symbolet var en huskeregel: når man kom til korstegnet på staven, visste man at det led mot 3. mai og at tiden for våronn og klipping nærmet seg. Slik fungerte merkedagene som et kalendarisk hjelpemiddel i et samfunn der de færreste hadde skrevne almanakker.

Vårarbeidet og sauklippingen

Korsmesse var først og fremst en arbeidsmerkedag. På Vestlandet het det at alle gjerder skulle stå ferdige til denne dagen, og at sauene skulle være klipt og klare til å slippes på beite. Universitetet i Oslos oversikt over merkedager forteller at vinterulla av sauene mange steder i landet skulle av nettopp til korsmesse, før dyra ble sendt på utmarksbeite for sommeren. Flere steder ble dagen også regnet som den første såingsdagen i lavlandet; i Gaular skulle havren være sådd innen 3. mai. Dermed samlet korsmesse flere av vårens viktigste frister på én dato: gjerdene ferdige, sauene klipt og sluppet, og kornet i jorda. For den som var sent ute, var dagen en påminnelse om at våronna ikke kunne vente.

Værvarsler til korsmesse

Som mange merkedager bar korsmesse også på værvarsler. Et gammelt varsel sa at dersom det snødde på korsmessedagen, skulle året bli godt. I Østerdalen tolket man fint og mildt vær 3. mai som tegn på en fin og mild forsommer. Slike varsler var ikke tilfeldig overtro, men forsøk på å lese vekstsesongen ut fra forholdene på en fast dato tidlig i mai. For et jordbrukssamfunn som var avhengig av en kort og usikker vekstsesong, ga merkedagsvarslene en følelse av oversikt. Værlære var ellers tettest knyttet til månedene fra jul og utover våren, da utfallet av året ennå ikke var avgjort, og korsmesse falt midt i denne kritiske perioden.

Korsmesse i dag

I dag er korsmesse om våren lite kjent i det daglige, og de færreste markerer 3. mai som noe annet enn en vanlig vårdag. Datoen lever likevel videre i primstavtradisjonen og i museenes formidling av gammel folkekultur. Museer og lokalhistoriske oversikter, som Musea i Nord-Østerdalen, trekker fram korsmesse når de forteller om merkedagene som strukturerte arbeidsåret før klokke og kalender ble allemannseie. For mange er dagen blitt en inngang til å forstå hvordan forfedrene leste året: ikke gjennom datoer på papir, men gjennom faste merkedager som korsmesse, sommermål og mikkelsmesse. Slik er 3. mai fortsatt et lite vindu inn i den norske primstavkulturen, selv om gjerdeplikten og sauklippingen for lengst har mistet sin frist.

Når faller dagen

Fast dato 3. mai hvert år. Korsmesse om våren flyttes ikke etter ukedag, og skilles fra korsmesse om høsten, som faller 14. september.

Relaterte dager

• Korsmesse om høsten
• Sommermål
• Botolvsok