Av Norsk Kalender · Publisert
Når er jula over? Tjuendedag jul, juletrefest og juletreet
Jula slutter 6. eller 13. januar, alt etter hvem du spør. Se de fire sluttdatoene med ukedager 2027–2033, tjuendedagens skikker og når juletrefesten holdes.
Når er jula over? Svaret avhenger av hvem du spør. Kirken avslutter juletiden den første søndagen etter nyttår, folketradisjonen setter sluttstrek 6. januar, og mange holder ut til tjuendedag jul 13. januar. I 2027 faller både 6. og 13. januar på en onsdag. Under finner du alle sluttdatoene med ukedager fram til 2033, hva tjuendedagen handler om, og hvorfor juletrefesten hører hjemme i nettopp disse ukene.
Hvor lenge varer jula?
Store norske leksikon skriver at juletida «ble regnet fra julaften 24. desember eller første juledag og til 6. januar eller 13. januar». Med andre ord har jula ingen offisiell sluttdato. Det finnes i stedet flere datoer som hver har sin egen begrunnelse.
Kirkeåret har den korteste versjonen. I Den norske kirke feires Kristi åpenbaringsdag den første søndagen etter nyttår, og kirkens egne tekstgjennomganger slår fast at dagen «markerer samtidig avslutningen av juletiden». Når 1. januar er en søndag, flyttes markeringen derfor helt til 8. januar, slik den gjorde i 2017.
Folketradisjonen bruker to faste datoer. Trettendedagen 6. januar er den trettende dagen regnet fra første juledag, og helligtrekongersdag regnes tradisjonelt som avslutningen på jul. Tjuendedagen 13. januar er den tjuende dagen, en uke senere. Kyndelsmesse 2. februar avslutter ikke selve feiringen, men dagen ligger førti dager etter jul og henter datoen sin derfra.
Sluttdatoene 2027–2033
Tabellen viser hvilken dag kirkens avslutning faller på og hvilken ukedag de tre faste datoene treffer. Ukedagene er regnet ut fra den gregorianske kalenderen. Kristi åpenbaringsdag er den første søndagen etter 1. januar.
| År | Kristi åpenbaringsdag | Trettendedagen 6. januar | Tjuendedagen 13. januar | Kyndelsmesse 2. februar |
|---|---|---|---|---|
| 2027 | søndag 3. januar | onsdag | onsdag | tirsdag |
| 2028 | søndag 2. januar | torsdag | torsdag | onsdag |
| 2029 | søndag 7. januar | lørdag | lørdag | fredag |
| 2030 | søndag 6. januar | søndag | søndag | lørdag |
| 2031 | søndag 5. januar | mandag | mandag | søndag |
| 2032 | søndag 4. januar | tirsdag | tirsdag | mandag |
| 2033 | søndag 2. januar | torsdag | torsdag | onsdag |
Siden 6. og 13. januar ligger nøyaktig en uke fra hverandre, havner de alltid på samme ukedag. I 2030 faller kirkens søndag og trettendedagen sammen, slik at hele avslutningen samles på én dag. I 2029 er begge de folkelige sluttdatoene lørdager.
Ingen av datoene er røde dager. Trettendedagen sluttet å være helligdag i 1771, og tjuendedagen står heller ikke på listen over helligdager. Begge er vanlige arbeidsdager. Vil du se hvilke januardager som faktisk gir fri, står de i oversikten over røde dager 2027.
Tjuendedag jul: dagen jula ble feid ut
Store norske leksikon skriver at mange regner tjuendedagen som den siste juledagen, mens det tradisjonelt var trettendedagen som avsluttet julen. At begge datoene har levd side om side, har en forklaring i kalenderen.
Norge gikk over til den gregorianske kalenderen i 1700. Mange mente da at høytidene kom for tidlig, og etter leksikonet ble 6. januar kalt «gamle juledag» og 13. januar «gamle nyttårsdag». Begge ligger tolv dager etter den nye datoen: 25. desember pluss tolv blir 6. januar, og 1. januar pluss tolv blir 13. januar. Selve kalenderskiftet tok bort elleve dager, så navnene følger tellingen av juledager og ikke den nøyaktige omregningen. For dem som holdt fast på den gamle tellingen, var jula likevel ikke over før tjuendedagen.
Skikkene rundt dagen handlet om å bli ferdig. Leksikonet forteller at folk mange steder jaget jula ut med sopelimer, og at juleølet skulle være drukket opp. I Seljord ble jula danset ut. Dagen ble også kalt avfaredagen, fordi gjestene da skulle reise hjem til hverdagslivet. Tyngre arbeid ble likevel holdt unna, og tjenestefolket gjorde bare det nødvendigste i fjøset.
På primstaven er tjuendedagen merket med flere tegn. Leksikonet nevner en bjelle, som viser at jula ble ringt ut, og et liggende drikkehorn, som viser at juleølet var slutt. Bjella er etter leksikonets vurdering trolig ikke et særlig gammelt merke.
Når skal juletreet ut?
Det finnes ingen regel, men tradisjonen gir to datoer. Store norske leksikon skriver at det ble vanlig å beholde treet til trettendedagen 6. januar eller tjuendedagen 13. januar, og at mange i dag tar det ned tidligere. Før den tid var treet ofte pyntet med spiselige ting. Barna fikk plukke av godsakene i romjula, og deretter ble treet som regel kastet.
For mange i dag er spørsmålet mer praktisk: når henter kommunen treet? Oslo kommune henter juletrær hjemme hos innbyggerne i begynnelsen av januar og viser hentetidspunkt for hvert område på samme side. Passer ikke tidspunktet, kan treet leveres på en av de store gjenvinningsstasjonene. Andre kommuner og renovasjonsselskaper har egne ordninger, så sjekk nettsiden der du bor før du setter treet ut.
Et praktisk råd er å legge ryddingen til helgen etter 6. januar. I 2027 betyr det lørdag 9. eller søndag 10. januar. Vil du følge tjuendedagen, er neste helg lørdag 16. og søndag 17. januar.
Juletrefesten: festen etter jul
En juletrefest er ifølge Store norske leksikon et selskap for barn som holdes mot slutten av julehøytiden. Kjernen er å gå hånd i hånd rundt juletreet og synge julesanger. Leker og enkel servering hører med, og mot slutten kommer gjerne nissen innom med en gave eller litt godteri til barna. I dag arrangeres festene av skoler, barnehager, foreninger, borettslag og noen arbeidsgivere.
Bjørn Sverre Hol Haugen ved Norsk Folkemuseum har gått gjennom kildene i artikkelen «Juletrefesten: Etablering av ein skikk» i Tidsskrift for kulturforskning (2023). Han viser at skikken ble bygd opp av lærere i andre halvdel av 1800-tallet. Den 21. desember 1865 oppfordret tidsskriftet Den norske Folkeskole lærere i by og bygd til å holde slike barnefester i jula. Snart kom det referater fra Aker, Tyldal og Vestnes, og i januar 1867 ble to juletrefester i og rundt Kristiania beskrevet i Almueskole-Tidenden.
Datoen varierte de første årene. Noen fester ble holdt i romjula, men mange kom etter nyttår, og 6. januar ser ut til å ha vært en populær dato. Søndagsskolen i Kongsvinger holdt sin fest i 1891 så sent som fastelavnsmandag 9. februar. Festene begynte om ettermiddagen, fordi det skulle være mørkt før treet ble tent.
Bøker om norsk jul peker ofte på studentenes julefester i Christiania på 1840-tallet som de første juletrefestene. Haugen fant at studentene holdt en egen fest på «20. dag jul», altså tjuendedagen. Koblingen mellom en fest og jula sine siste dager er altså eldre enn skolenes juletrefester.
Spørsmål og svar
Når er jula over?
Det kommer an på tradisjonen. Kirken avslutter juletiden på Kristi åpenbaringsdag, den første søndagen etter nyttår (3. januar i 2027). Folketradisjonen bruker trettendedagen 6. januar eller tjuendedagen 13. januar.
Er 13. januar en fridag?
Nei. Tjuendedagen er en vanlig arbeidsdag og ingen helligdag. Det samme gjelder 6. januar, som sluttet å være helligdag i 1771.
Hvorfor heter det tjuendedag jul?
Fordi 13. januar er den tjuende dagen når første juledag 25. desember telles som dag én. På samme måte er 6. januar den trettende dagen.
Når holdes juletrefesten?
Mot slutten av julehøytiden, som oftest i dagene etter nyttår. Historisk har 6. januar vært en populær dato, men i dag velger skoler, barnehager og foreninger datoen selv.
Når skal juletreet ut?
Tradisjonen sier 6. eller 13. januar. I praksis styres det ofte av når kommunen henter juletrær, i Oslo i begynnelsen av januar.
Hovedpunkter
- Jula har ingen offisiell sluttdato: kirken sier første søndag etter nyttår, folketradisjonen 6. eller 13. januar.
- I 2027 er Kristi åpenbaringsdag søndag 3. januar, og både trettendedagen og tjuendedagen faller på en onsdag.
- Kalenderskiftet i 1700 ga 6. og 13. januar navnene «gamle juledag» og «gamle nyttårsdag».
- Tjuendedagen var dagen jula ble feid ut, juleølet tok slutt og gjestene reiste hjem.
- Juletrefesten ble bygd opp av lærere fra 1865, og 6. januar var tidlig en populær festdato.
Vil du ha alle merkedagene i januar rett i telefonen, fra trettendedagen til kyndelsmesse? Norsk Kalender viser helligdager, merkedager og navnedager for hele året.