Venus på himmelen: når ser du morgenstjerna og aftenstjerna?

Når ser du Venus fra Norge, og er den morgenstjerne eller aftenstjerne nå? Vinteren 2026–2027 er Venus morgenstjerne. Fra begynnelsen av november til midten av februar lyser den lavt i sør-sørøst før det lysner, og klarest er den rundt 27. november. Som aftenstjerne kommer den tilbake på kveldshimmelen i desember 2027. Under finner du tidene for Oslo, alle Venus-sesongene fram til 2031 og forklaringen på at noen av dem nesten ikke synes her i landet.

Når ser du Venus vinteren 2026–2027?

Venus passerte mellom jorda og sola 24. oktober 2026. Astronomene kaller det nedre konjunksjon, og etter den flytter planeten over på morgenhimmelen. Lengst fra sola kommer den 3. januar 2027, med 47 grader mellom dem. Over Norge står den likevel høyest allerede i begynnelsen av desember, fordi sola da står opp seinere og lar Venus klatre lenger før himmelen blir lys.

Tidene under har vi regnet ut for Oslo med beregningsbiblioteket astronomy-engine og kontrollert mot hendelsesdatoene fra Japans nasjonale observatorium. Høyden er målt i det øyeblikket morgengryet begynner, når sola står seks grader under horisonten. Alle tider er norsk normaltid.

Etter 10. februar står Venus i Oslo lavere enn fem grader når gryet begynner, og i mars forsvinner den i det lyse morgenlyset. Planeten er fortsatt morgenstjerne til sommeren, men fra Norge ser du den ikke da. Bak sola går den 12. august 2027.

Lenger nord er sesongen kortere. I Trondheim varer den etter våre beregninger fra 7. november 2026 til 28. januar 2027, og Venus kommer på det meste 16 grader over horisonten. I Tromsø er vinduet 9. november–29. desember 2026, med 11 grader som høyeste verdi.

Venus-sesongene i Norge fram til 2031

Morgen- og kveldssesongene kommer igjen omtrent hver 19. måned, men de er svært ulike sett fra Norge. Tabellen viser periodene da Venus står minst fem grader over horisonten i Oslo når morgengryet begynner eller kveldsskumringen slutter. Med fri sikt mot horisonten er det nok til å se planeten.

Aftenstjerna våren 2028 er den beste i perioden. Den 22. mars 2028 går sola ned i Oslo kl. 18.37, mens Venus først går ned ved midnatt, altså over fem timer seinere. Høsten 2029 er motsatsen. Den 27. oktober 2029 står Venus like langt fra sola, men i Oslo går den ned bare tre kvarter etter sola og når knapt over horisonten i skumringen.

Hvorfor er Venus morgenstjerne eller aftenstjerne?

Venus går i bane innenfor jordbanen. Sett fra jorda kommer den derfor aldri langt fra sola, på det meste 45–47 grader i perioden fram til 2031. Den lyser enten på kveldshimmelen etter solnedgang eller på morgenhimmelen før soloppgang, og den kan ikke stå høyt i sør ved midnatt slik Jupiter og Mars kan.

Det norske språket har et eget ord for hver rolle. Det Norske Akademis ordbok forklarer morgenstjernen som «planeten Venus når den står vest for Solen og derfor blir synlig på østhimmelen før soloppgang», og aftenstjernen som «planeten Venus når den skinner på vesthimmelen etter solnedgang». Samme oppslagsverk har en annen betydning av morgenstjerne: et middelalderens håndvåpen med pigger på hodet. Søker du på ordet, får du derfor like mye kølle som planet.

Én runde fra aftenstjerne via morgenstjerne og tilbake tar 583,92 døgn ifølge NASA. Fem slike runder blir 2 919,6 døgn, bare to–tre døgn kortere enn åtte år. Derfor gjentar Venus-kalenderen seg nesten likt hvert åttende år. Etter våre beregninger kommer neste nedre konjunksjon på samme tid av året 21. oktober 2034, tre dager tidligere enn i 2026.

På veien skifter Venus fase slik månen gjør. Den 1. desember 2026 er 28 prosent av skiva opplyst, og ved største avstand fra sola 3. januar er den halvt opplyst. En god kikkert eller et lite teleskop viser derfor en sigd i desember og en halvmåne i januar.

Hvorfor ser vi noen sesonger dårlig i Norge?

Planetene følger ekliptikken, den tilsynelatende banen sola tar over himmelen. Avgjørende er vinkelen den danner med horisonten. EarthSky forklarer at morgenhorisonten om høsten har en bratt vinkel mot ekliptikken, slik at planeter ved største vestlige avstand kommer høyt. Om våren er det kveldshimmelen som har årets bratteste vinkel, og samme kilde oppgir at Venus ved 60 grader nord da kan gå ned omtrent fem og en halv time etter sola. Oslo ligger på nesten nøyaktig 60 grader nord.

Det forklarer tabellen over. Aftenstjerne om våren og morgenstjerne om høsten blir gode sesonger, mens aftenstjerne om høsten blir svak selv når avstanden til sola er like stor.

Sommeren kommer i tillegg. Rundt midtsommer går sola i store deler av landet så lite under horisonten at himmelen aldri blir skikkelig mørk, og nord for polarsirkelen er det midnattssol. En sesong som faller midt på sommeren, går derfor nesten tapt i Norge. Vinteren virker motsatt veien: når sola står opp etter klokka ni, får du flere timer med mørk morgenhimmel.

Morgenstjerna i mørketida

Vinteren 2026–2027 gir Nord-Norge et uvanlig syn. I Tromsø varer mørketida fra 27. november til 15. januar, og sola står ikke opp. Venus gjør det. Den 1. desember står den opp i Tromsø kl. 04.29, passerer rett sør kl. 08.50 med elleve graders høyde og går ned kl. 13.10, ifølge våre beregninger. Et lyspunkt som er klarere enn alle stjernene, henger altså lavt i sør gjennom hele formiddagsskumringen, mens sola holder seg under horisonten. Rundt nyttår er høyden i Tromsø sunket til fem grader.

Venus har også en plass i norsk vitenskapshistorie. Planeten kan passere rett foran solskiva, men en slik venuspassasje skjer bare i par med åtte års mellomrom og med over hundre år mellom parene. Passasjene ble brukt til å bestemme jordas gjennomsnittlige avstand fra sola. I 1769 ble astronomen Maximilian Hell, direktør for observatoriet i Wien, invitert til Vardø av kong Christian 7 for å observere Venus' ferd foran solskiva. De siste passasjene var i 2004 og 2012, og de neste kommer i 2117 og 2125.

Navnet kommer fra den romerske kjærlighetsgudinnen Venus, og Venus er den eneste planeten oppkalt etter en gudinne. Hun gjemmer seg også i ukedagen fredag, som går tilbake på latinsk dies Veneris. Hvordan Venus ble til Frigg, står i artikkelen vår om ukedagene.

Slik kjenner du igjen Venus

Venus er det klareste naturlige objektet på himmelen etter sola og månen. NASA oppgir en største lysstyrke på −4,8 i størrelsesklasse. Til sammenligning har Sirius, den klareste stjernen, −1,46. Forskjellen på 3,3 størrelsesklasser betyr at Venus på sitt klareste lyser over 20 ganger så sterkt. Ser du et lyspunkt lavt i sør eller sørøst en desembermorgen som er klart sterkere enn alt annet, er det nesten helt sikkert Venus.

Fra et fly skiller du den på bevegelsen. Venus beveger seg over himmelen like sakte som stjernene, mens et fly krysser himmelen på minutter og har blinkende lys. I motsetning til stjernene i stjernebildene flytter Venus seg likevel litt mellom stjernene fra uke til uke.

Merk deg morgenen 5. desember 2026. Da står en tynn, avtagende månesigd, 13 prosent opplyst, omtrent sju–åtte grader fra Venus, og begge er lave i sør-sørøst i Oslo rundt klokka åtte.

Venus kan av og til ses i dagslys, men i Oslo står den lavt også midt på dagen i januar. Rett aldri en kikkert mot himmelen nær sola. Kommer sola inn i synsfeltet, kan det skade øynene varig på svært kort tid.

Ofte stilte spørsmål

Er Venus morgenstjerne eller aftenstjerne nå? Fra november 2026 til februar 2027 er Venus morgenstjerne. På kveldshimmelen blir den synlig fra Norge igjen i desember 2027.

Hvor på himmelen skal jeg se etter Venus? Vinteren 2026–2027 står den om morgenen lavt i sørøst til sør. I Oslo er den høyest rundt 5. desember, med 19 grader når gryet begynner.

Hvor ofte er Venus aftenstjerne? Omtrent hver 19. måned, fordi én runde fra aftenstjerne via morgenstjerne og tilbake tar 584 døgn. Etter fem runder, åtte år senere, kommer sesongene igjen på nesten samme datoer.

Kan man se Venus om sommeren i Norge? Dårlig. De lyse sommernettene skjuler den, så sesonger midt på sommeren går nesten tapt. Aftenstjerne om våren og morgenstjerne om høsten gir de beste visningene.

Hvorfor ser jeg Venus i sør og ikke i øst? I desember står sola opp langt mot sørøst i Norge, og Venus følger ekliptikken lavt over sørhimmelen. Ordboka beskriver morgenstjerna på østhimmelen, men fra Oslo står den denne vinteren mellom sørøst og sør.

Hovedpunkter

• Venus er morgenstjerne over Norge vinteren 2026–2027 og er synlig fra Oslo fra 6. november til 10. februar, høyest rundt 5. desember.
• Største avstand fra sola er 3. januar 2027, men den norske vintermorgenen gir best sikt allerede i desember.
• Én Venus-runde tar 584 døgn, og fem runder er nesten nøyaktig åtte år, så Venus-kalenderen gjentar seg hvert åttende år.
• Ved 60 grader nord gir aftenstjerne om våren og morgenstjerne om høsten de beste sesongene, mens aftenstjerna høsten 2029 blir nesten usynlig i Oslo.
• I mørketida i Tromsø står Venus opp og går ned mens sola blir under horisonten hele døgnet.

Vil du ha himmelens datoer i samme kalender som helligdagene? Norsk Kalender viser også månefasene og navnedagene.