Margrete

Opprinnelse

Margrete er den nordiske formen av Margareta, som via latin Margarita går tilbake til gresk margarítēs ('perle') — et ord som opprinnelig er lånt inn i gresk fra et orientalsk språk. Den karakteristiske dansk-norske formen hører til den store familien av Margareta-navn, der den står nær Margit, Marit, Marte og Grete. Margareta-navnene var blant de aller vanligste kvinnenavnene i Norden i middelalderen, og Margrete har vært i bruk i Norge gjennom flere hundre år. Navnet har navnedag 25. oktober.

Betydning

'Perle' — nordisk form av Margareta, av gresk margarítēs. Betydningen er entydig og lite omstridt; den knytter navnet til perlen som bilde på noe kostbart, ikke til en personlig egenskap.

Kulturelle referanser

Den mest kjente historiske bæreren er dronning Margrete I (1353–1412), en av de mektigste skikkelsene i nordisk middelalder; hun var Norges dronning og grunnla i 1397 Kalmarunionen, som forente de nordiske rikene under én krone. Blant nyere norske bærere er Margrete Aamot Øverland (1913–1978), motstandskvinne under andre verdenskrig som ble fengslet på Grini og siden deportert til Ravensbrück, og som etter krigen var journalist og redaktør for Riksmål-bladet Frisprog; hun var gift med dikteren Arnulf Øverland. Som de øvrige Margareta-formene har Margrete en klassisk, kongelig klang, og den knappe nordiske formen har holdt seg i bruk side om side med Margareta og Margrethe.

Popularitet

Margrete var jevnt brukt i Norge gjennom etterkrigstiden og har en stødig, klassisk klang. Som mange tradisjonsrike Margareta-former oppfattes den i dag som et voksent navn snarere enn et moderne trendnavn, og den bæres fortrinnsvis av kvinner født i første halvdel og midten av 1900-tallet. Den korte nordiske formen brukes side om side med den lengre Margareta.

Beslektede navn

• Margareta
• Margit
• Mette